Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Med minst 300 falske kontoer på sosiale medier spredte Pentagon desinformasjon om kinesiske vaksiner på Filippinene. Det kan ha kostet liv under pandemien.

Filippinere raser mot USA

Usa og kinaLasse Karner, Information3. juli

VAKSINEFRYKT: En filippinsk helsearbeider gjør klar en vaksinedose av det kinesiskproduserte Sinovac i Manila 20. juli 2021. En amerikansk kampanje rettet mot Filippinene sådde tvil om kinesiske vaksiners sikkerhet og effektivitet, avslørte Reuters i juni. FOTO: Ted ALJIBE, AFP/NTB

«Ond, ondskapsfull, farlig og uetisk.»

Ytre høyre og ytre venstre stemmer likt i spørsmål om globalt økonomisk samarbeid. Hvorfor finner de ikke sammen?

Antiglobalistiske allianser?

KronikkKristine Brastad Dammen (Journalist) og Kathrine Fangen (Professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi)3. juli

FRA HØYRE TIL VENSTRE: Her valgkampmateriell for Marine Le Pen (Rassemblement national), Eric Zemour (Reconquete) og Jean-Luc Mélenchon (La France Insoumise). FOTO: Pascal GUYOT, NTB / AFP

Vi har gått fra «oss arbeidere» til «oss franskmenn», uttalte den franske sosiologen Didier Eribon til Libération nylig, for å forklare arbeiderklassens oppslutning om det populistiske partiet Rassemblement National i Frankrike.

Hvem er den intellektuelle?

DebattOffentlighetenJan Eivind Myhre (Redaktør/medforfatter og forfatter av «Intellectuals in the public sphere» (2008) og «Kunnskapsbærerne 1811–2011. Akademikere mellom universitet og samfunn» (2011))3. juli

«Intellektuell» er en nedsettende betegnelse, skriver den engelske historikeren Stefan Collini i sin bok om synet på intellektuelle i Storbritannia, «Absent Minds» (2006). Dette gjelder for de fleste land, sier han, muligens med unntak av Frankrike. George Orwell og Bertrand Russell ville ha seg frabedt å bli kalt intellektuelle. Likevel har ordet utvilsomt en viss nimbus. Den feirede amerikanske kulturhistorikeren Christopher Lasch uttalte i 1994 at han først og fremst ønsket å være en intellektuell, ikke en akademiker. Når Dagbladet i 2005 og Klassekampen i 2024 kårer Norges fremste intellektuelle er det vel hedersbevisninger som deles ut, selv om Klassekampens første utvalgte, Julie Wilhelmsen, «reagerer med skrekk».