Leder

Rasistiske Trump-troper

Bjørgulv Braanen

Ja, Joe Biden leverte ikke noen strålende oppvisning i CNN-debatten med Donald Trump natt til fredag. Han snakket lavt, har stiv mimikk, forklarte ting kronglete og falt ut et par ganger. Presidenten holdt likevel stort sett tråden. Hans opptreden kom ikke som noen overraskelse på dem som har fulgt hans taler og offentlige virke de siste årene. I debatten møtte han en relativt dempet Trump, som likevel fikk hamret inn de viktigste talepunktene. Hans hovedsak var innvandring, som han tok opp uansett hvilket tema programlederne lanserte. Én ting er den delvis legitime kritikken av grensekontrollen mot Mexico, men Trump har i tillegg et helt repertoar av rasistiske troper han sprer om seg med. Biden har angivelig åpnet grensene for forbrytere og psykisk syke som strømmer til USA, der de dreper, voldtar og tar arbeid fra amerikanere. I tillegg bor de på luksushotell! Det er også ødeleggende for debatten at en politiker får spre om seg med konspirasjonsteorier, som at Biden er kjøpt og betalt av Kina, uten at noen følger opp og krever dokumentasjon.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Lars Vegstein

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Bjørgulv Braanen

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.

Pål Hellesnes