Anmeldelse

Et virkelig liv

Elizabeth Strouts inngående portretter gir plass til en livssmerte som karakterene selv ikke alltid overskuer.

Moden debut: Elizabeth Strouts debut ble publisert for første gang i 1988, og kommer nå for første gang på norsk. Her er Strout fotografert i Maine i 2022. Foto: Erik Tanner, NTB SCANPIXModen debut: Elizabeth Strouts debut ble publisert for første gang i 1988, og kommer nå for første gang på norsk. Her er Strout fotografert i Maine i 2022. Foto: Erik Tanner, NTB SCANPIX

Elizabeth Strout

Amy og Isabelle

Roman

Oversatt av Hilde Rød-Larsen

Forlaget Press 2024, 424 sider

For noen år siden intervjuet jeg Elizabeth Strout på telefon. Dette var i forbindelse med at den andre boken om Olive Kitteridge, «Olive, igjen», ble utgitt på norsk. Noe av det jeg husker best fra samtalen, er at hun snakket om karakterene sine som om de var virkelige mennesker. Det var ikke bare det at hun levde seg inn i dilemmaene de sto i, prøvde å forstå hvorfor de tenker og handler som de gjør. Hun kunne også la seg forbløffe over ting de foretar seg, som om det var en venn eller en gammel tante hun snakket om, en hun var fortrolig med, men samtidig hadde liten oversikt over, slik livet dypest sett er, også mellom mennesker som kjenner hverandre godt. «Åh, Olive», kunne hun for eksempel utbryte og le godt, «hun er bare så rar!».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Du skal ikke tro du er en heltemodig pressemann bare fordi du skaper støy.

Essay

Jan Erik Volds kjærlig­hetsdikt rommer samhø­righet og harmoni, men også den grunn­leg­gende ensomheten.

Verdensarkivet

I søket etter bilder til Bokma­ga­sinet hender det man kommer over ting som er på siden av saken, men som er for gode til ikke å deles. Arkivaren presen­terer et utvalg.