Er høyrepopulistiske partiers framgang i flere europeiske land et eksempel på at fascismen igjen banker på døra, slik det skjedde på 1930-tallet? En av dem som mener det, er Civita-historiker Bård Larsen, som i VG nylig skrev at vi lever i et «Weimar-øyeblikk», altså at demokratiet kan stå for fall – at det er en reell fare for en autoritær maktovertakelse.
Er nasjonale demokratier i Europa truet av fascistiske krefter? Og hva skal vi i tilfelle gjøre med det?