Nylig så jeg den israelske dokumentaren «Supernova», om massakren Hamas utførte på 364 festivaldeltakere ved kibbutzen Re’im 7. oktober. Den inneholder videoopptak gjort av både ofrene og angriperne den dagen og er en brutal påminnelse om grusomhetene som ble begått. Forvridde, blodige lik i hauger. Livredde ungdommer som gjemmer seg. Som far er det ikke minst sterkt å se fortvilelsen til en som opplever at dattera og sønnen tas som gisler.
Radikaliseringen i den proisraelske leiren er dypt foruroligende.
Hvor går grensa for Israels venner?
