Anmeldelse

Krystall­p­syken

Jeg flytter mer enn gjerne inn i Eirik Høyer Leivestads beboelige metafor.

Modernitet og konstruksjon: Interiør fra det virkelige krystallpalasset i London, fotografert ca. 1890. Foto: Wikimedia CommonsModernitet og konstruksjon: Interiør fra det virkelige krystallpalasset i London, fotografert ca. 1890. Foto: Wikimedia Commons

Eirik Høyer Leivestad

Krystallpalasset. Historien om en beboelig metafor

Sakprosa

Lord Jim Publishing 2024, 190 sider

Glass er langt fra så ­transparent som materialet utgir seg for å være. Nesten uansett hvor ­gjennomsiktig vinduet fremstår, kan det ikke unngå å speile ­betrakteren. Et diffust omriss av den seende vil alltid dukke opp, liksom ved siden av, men samtidig i en annen ­dimensjon enn hva enn som befinner seg på den andre siden av glasset. ­Vindusshopperen vil se konturen av en forbruker, ­dyrehagegjesten som stirrer på sjimpansen gjennom det glassklare monteret vil også få øye på en ape med smarttelefon.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Blad, blad, blad

Hva rører seg i rørsla?

Intervju

Erlend O. Nødtvedt har brukt ei reinare romanform for å drama­ti­sere klasse­kam­pen i Bergen anno 1920. Ikkje eingong Lilli Bendriss har fått plass.

Nordisk råd

Når tårene brenner bak øyelokkene og hårene reiser seg på armene, da vet du at det er poesi.