Jeg flytter mer enn gjerne inn i Eirik Høyer Leivestads beboelige metafor.

Krystall­p­syken

Modernitet og konstruksjon: Interiør fra det virkelige krystallpalasset i London, fotografert ca. 1890. Foto: Wikimedia Commons

Glass er langt fra så ­transparent som materialet utgir seg for å være. Nesten uansett hvor ­gjennomsiktig vinduet fremstår, kan det ikke unngå å speile ­betrakteren. Et diffust omriss av den seende vil alltid dukke opp, liksom ved siden av, men samtidig i en annen ­dimensjon enn hva enn som befinner seg på den andre siden av glasset. ­Vindusshopperen vil se konturen av en forbruker, ­dyrehagegjesten som stirrer på sjimpansen gjennom det glassklare monteret vil også få øye på en ape med smarttelefon.

Bokmagasinet