Anmeldelse

Nitti­talls­stikk

Musikken til Veps er gjennomsyret av ‘girlhood’.

Sofie Martesdatter Granberg
SUMMER VIDERE: Oslojentene i Veps har egenart. Foto: Erik Fitzinger SUMMER VIDERE: Oslojentene i Veps har egenart. Foto: Erik Fitzinger

Veps

Dedicated To

Album

Miktam Records

At jenter kan lage rockeband og spille minst like bra som gutta, vet heldigvis de fleste i 2024. Så når min indre katalogfører likevel stempler Veps som et «jenteband», er det fordi de fire 20-åringene fra Oslo lager musikk som er gjennomsyret av en kvinnelig essens – av girlhood, om du vil. Det er som om tonene deres er festet med de samme båndene og opplevelsene som knytter jenter sammen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Kommentar

Bassmys­te­riet

I påsken var jeg på kinopremiere i London, og så årets mest sjarmerende og nerdete påskekrim. Hvor ingen blir drept eller skadet. Noen husker kanskje da den parkerte tilhengeren til musiker Sol Heilo ble stjålet i forfjor, med alle musikkinstrumentene hennes? Omtrent det samme skjedde med Paul McCartney i 1972, da noen brøt seg inn i en parkert varebil tilhørende roadien hans. Sol fikk heldigvis alt tilbake etter noen uker. Paul måtte vente i 51 år. Mens Sol ble frastjålet en hel instrumentsamling, mistet Paul bare en bass. Imidlertid var bassen et av de mest berømte og betydningsfulle musikkinstrumenter i det 20.

Konsert

Forandring fryder

For Big Thief er bevegelse motivasjon nok.

Konsert

For format

Daniel Lopatin inntok museet og museet inntok ham.