Anmeldelse

Kosmisk greie

Brødrene i duoen Hermanos Gutiérrez tar med ørkenlyden sin ut i verdensrommet.

Tom Skjeklesæther
SØSKEN: Alejandro og Estevan Gutiérrez har ett eller annet. Foto: Larry NiehuesSØSKEN: Alejandro og Estevan Gutiérrez har ett eller annet. Foto: Larry Niehues

Hermanos Gutiérrez

Sonido Cósmico

Album

Easy Eye Sound/Universal

Tilfeldighetene gjør at jeg sitter og hører på den nye plata til ecuadoriansk-sveitsiske Hermanos Gutiérrez under det som heter varmere himmelstrøk. Det kunne selvfølgelig ikke passet bedre, brødrene Esteban og Alejandro Gutiérrez nedstrippede gitardueller hører hjemme høyt oppe på gradestokken. Rolling Stone Magazine har ikke uten grunn beskrevet musikken som «skimrende, med hallusinerende energi».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.