Med tilskudd fra Kulturrådet driver opp mot førti redaksjoner, enkeltkritikere og essayister profesjonell dybdejournalistikk og kritikk, som i tillegg til å styrke refleksjonen rundt sine enkelte fagfelt, også bidrar til mer overordna refleksjon rundt politikk og samfunn. Dette er det Magne Lerø i sitt innlegg av 11. juni kaller «Hummer og kanari», et uttrykk som skal ha blitt skapt på 1920-tallet da nyrike bestilte dyr hummer og billig, søt kanari-vin på Grand.
I 2024 deler Kulturrådet ut rundt 30 millioner kroner til tidsskrifter som Vinduet (litteratur), Agora (filosofi), Josimar (fotball), Ballade (musikk), Zett (film), Aksess (arkiv), Bokvennen litterær avis, Museum, Arr (idéhistorie), Montages (film), Scenekunst, Jazznytt, PressFire (dataspill), Krabben (poesi), Shakespearetidsskriftet (scenekunst), Kunstkritikk (visuell kunst), Vagant (allmennkulturelt), Syn og segn (samfunn og kultur), Kunstpodden (visuell kunst) og Le Monde Diplomatique.
Gjennom vår ordning for innkjøp og formidling til folkebibliotek, gjøres disse tilgjengelig for folk over hele landet. Magne Lerøs innlegg forsøker å gi inntrykk av at tildelingene er tilfeldige, og at porteføljen også inkluderer det uprofesjonelle.
«At Lerøs tidsskrift ikke ble prioritert, betyr ikke at ordningen er feil rigga»
Hvert tiltak blir vurdert ut fra en helhet, sin egen historie og plass i feltet. De fleste tidsskriftene har abonnementsløsninger. Noen gis ut gratis, men har annonseringsløsninger eller eierbidrag i ryggen: Til samtlige stilles det krav om egeninntjening sett ut fra muligheten i det respektive markedet.
Vi er uenige med Lerø i at antall artikler og antall lesere skal være det sentrale vurderingskriteriet for ordningen. Det betyr ikke at tidsskriftenes omfang og utbredelse ikke er med i vurderingen. Men ordningen er også innrettet for å ivareta et ytringsmangfold, og sikre tilgangen til gode samtaler, refleksjoner og innhold innenfor et bredt spekter i den norske kunst- og kulturoffentligheten. Til det trenger vi skjønnsmessige vurderinger.
Hverken dagsmedier eller tidsskrift klarer seg uten tilskudd fra staten for å drive på det profesjonelle og faglig sett høye nivået som de gjør i dag, og for å sette agenda, eller være ansvarlig vertskap for noen av de viktigste debattene som går for seg i samfunnet. Vi mener at de to modellene utfyller hverandre, men at balansen mellom dem er ujevn. Derfor har vi bedt om en styrking av tidsskriftordningen på 18 millioner i 2025.
Vi tror ikke at situasjonen for ordningen for tidsskrift og kritikk handler om politikernes manglende tillit til ordningen spesifikt, men om manglende bevissthet om og prioritering av tidsskriftenes rolle i den offentlige samtalen. At Lerøs tidsskrift ikke ble prioritert denne runden, betyr ikke at ordningen er feil rigga for alle.
