Dagboka

Boknatta

Martin Årseth

Ein treng ikkje å lure på kva som er den kjekkaste festivalen i landet. No i helga var eg i bokbyen Fjærland igjen, som nærmar seg tredveårsjubileum, for litteraturfestivalen Boknatta. Bygda er modellert etter den første bokbyen i verda, Hay-on-Wye i Wales, og er éin av to bokbyar i Noreg. Der kan du gå langs vegen og sjå etter bøker i postkassestativ eller i antikvariat, og du må ta ein runde med deg sjølv om du ikkje finn noko du er interessert i, anten det er dei samla verka til Vladimir Lenin eller ein kriminalroman av Jo Nesbø.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Fyrer

Mandag kveld ble deler av Kautokeino i Finnmark strømløse. 68 husstander og mange hytter øst for kommunesenteret gikk i svart. Det var 30 kalde minusgrader i de aktuelle områdene, og det eneste som skjedde, var at røyken steg loddrett opp fra pipene. Mange steder i landet ville en slik situasjon skapt panikk og nærmest fare for liv. Spesielt i områder der bolighusene ikke har pipe og muligheter til å fyre med ved. Men i Kautokeino gikk livet sin vante gang. Kommunedirektør Karin Hætta undersøkte om noen trengte kommunal bistand, men svaret var nei. Omtrent fem timer etter strømbruddet kom strømmen tilbake. Nettselskapet Vissi er leverandør og brukte tid på å finne feilen. Selskapets folk dro ut med snøscooter i mørket og kulda og fant feil på høyspentnettet mellom Stahkkajavri og Avzze. Og fikk fikset linja så raskt som mulig. Heller ikke Vissir ble møtt med klager eller stygge ord. Også i nabokommunen Karasjok ser folket rolig på kulde og uforutsette ting.

Ole Magnus Rapp

Kveldsfly

Plutselig kuttet SAS sin kveldsrute fra Kirkenes til Oslo. Både næringslivet, privatreisende, Forsvaret, lokalpolitikere og alle andre mener dette er på kollisjonskurs med regjeringens mål for Øst-Finnmark. Regjeringen kaller Øst-Finnmark for Norges geopolitiske frontlinje. Det må bo folk i regionen, og det må være næringsliv og aktivitet. Myndighetene påpeker at «folk i husan» dreier seg om samfunnssikkerhet og nasjonal suverenitet. Tilstedeværelse er avgjørende, det samme er god kommunikasjon.

Ole Magnus Rapp

12 uker

Så lenge jeg kan huske, har jeg visst om den uskrevne regelen om at en kvinne skal holde graviditeten hemmelig de første tolv ukene. Men hvorfor er det sånn egentlig? La meg først og fremst bare understreke at jeg ikke sikter til å dele nyheten med gud og værmann på sosiale medier, men sikter til å dele med nærmeste familie og venner. Det å være gravid er så sårbart, både på grunn av de fysiske plagene som kvalme og utmattelse, men også de hormonelle endringene. Personlig synes jeg det tøffeste har vært redselen for å miste. I nesten tre måneder hadde jeg angst for å gå på do fordi jeg var redd for å oppdage blod. Redselen kunne bli så overveldende at jeg valgte ofte å bli hjemme istedenfor å prøve å leve et normalt liv. I tillegg skulle alt holdes hemmelig. Dermed ble internett min nærmeste venn i den mest ensomme perioden av svangerskapet.

Lara Rashid