Siden 2019 har den norske greina av storkonsernet Avonova mottatt 167,7 millioner kroner av Nav. Det viser en oversikt Nav har gitt Klassekampen innsyn i.

Avonova er eid av private equity-fondet Norvestor VII, som er juridisk hjemmehørende på Guernsey, et skatteparadis i den engelske kanal.

Gregar Berg-Rolness, fagbokforfatter og rådgiver i Tax Justice Norge, mener adressa er skattemotivert.

– Grunnen til å etablere seg på Guernsey, er at det er et skatteparadis, sier han.

Selve forvaltningen av de 4,9 milliardene som er plassert i fondet, skjer fra Luxembourg, et annet skatteparadis.

Lillestrøm og Ski

Avonova-konsernet leverer arbeidsrettet rehabilitering på vegne av Nav. Til enhver tid er i underkant av 150 Nav-brukere på tiltak i Ski og Lillestrøm, hvor de får individuelle planer som trening, måltidsplanlegging og samtaler med psykolog.

Avonova har bedriftshelsetjenester som hovedområde. Arbeidsrettet rehabilitering står for en relativt liten andel av omsetningen på omtrent 1,6 milliarder kroner årlig.

Da Norvestor kjøpte Avonova i 2019, var det fordi de så økende behov og betalingsvilje for bedriftshelsetjenester, forklarer Henning Vold, styreleder i Avonova og partner i Norvestor.

– Guernsey ble valgt for å imøtekomme investorene. De siste fondene vi har reist, er hjemmehørende i Luxembourg, som er en annen anerkjent fondsjurisdiksjon i EU.

– Hvorfor kan det ikke bare være i Norge?

– Internasjonale investorer er opptatt av å plassere kapitalen i en kjent jurisdiksjon med et stabilt og forutsigbart rammeverk og med gode, profesjonelle tjenestetilbydere, sier Vold.

Ingen rapporteringskrav

Det Guernsey-registrerte selskapet er såkalt skattetransparent. Det betyr at investorene skal skattlegges for sin del av overskuddet der de selv er etablert. Selskapet på Guernsey er ikke gjenstand for beskatning i det hele tatt. Det er mulig å opprette tilsvarende selskaper i Norge.

I Norge er slike selskap forpliktet til å årlig rapportere til Skatteetaten hvem investorene er. På Guernsey finnes ikke noe slikt rapporteringskrav. Investorene har selv ansvar for å rapportere til sine myndigheter, og Vold er opptatt av at man «ikke kategorisk kan si at informasjon ikke tilkommer relevante myndigheter fra en Guernsey-struktur».

Han avviser at skatt eller rapporteringskrav er årsaken til at Norvestor valgte Guernsey.

Berg-Rolness i Tax Justice sier investorene i denne typen fond gjerne er etablert i lavskattland der det er vanskelig å finne ut hvem som står bak.

Ifølge Vold kommer en stadig større andel av pengene i Norvestor fra internasjonale investorer, mye fra pensjonsfond. Han sier at de vet hvem alle investorene er, og at informasjonen gis til skattemyndigheter når de blir bedt om den.

– Ikke alle investorer ønsker å dele hvilke fond de har investert i. Det kan skyldes konkurransehensyn eller interne forhold. Andre investorer har det i sine oversikter over investeringer, sier Vold.

Han understreker at Norvestor er underlagt strenge antihvitvaskingsregelverk. Myndighetene på Guernsey bistår norske myndigheter på forespørsel og utveksler kontoinformasjon automatisk.

Milliarder til utenlandske

De siste fem årene har Nav kjøpt tiltaksplasser for over 2,7 milliarder kroner fra selskaper som helt eller delvis er eid fra utlandet. Beløpet fordeler seg på 43 aktører, som varierer i størrelse.

Den største utenlandseide Nav-leverandøren er danskeide Falck, som har solgt tjenester for en milliard. Den minste målt i Nav-kroner er Nordnorsk trafikksenter, som er 57 prosent eid fra Luxembourg og har mottatt 7500 kroner.

Jan Erik Grundtjernlien, avdelingsdirektør i Arbeids- og velferdsdirektoratet, sier de forholder seg til regelverket for offentlige anskaffelser.

– Hva tenker du om at aktører som leverer tjenester på vegne av en sentral del av velferdsstaten, bruker skatteparadis?

«Det er egentlig først i 2025 at vi forventer å få overskudd.»

— Henning Vold, partner i Norvestor

– Nav er forpliktet til å kjøpe tjenester i markedet, i tillegg til det etaten gjør selv. I regelverket for offentlige innkjøp er eierskap ikke relevant, sier han.

Har tapt penger

Drifta i Avonova har ikke gått spesielt godt. Egenkapitalen er tapt, viser 2022-regnskapet. Av eiendeler til 1,15 milliarder kroner, er 455 millioner såkalt goodwill, som er forskjellen mellom konsernets antatte markedsverdi og den faktiske verdien av konsernets konkrete eiendeler.

– Når egenkapitalen er negativ, er det grunn til å tro at selskapet sliter økonomisk. Den bokførte goodwill-verdien er attpåtil usikker, sier Berg-Rolness.

Eiendelene finansieres av gjeld, blant annet 290 millioner kroner Avonova skylder eierselskapet på Guernsey. Berg-Rolness sier at denne typen lån er en typisk metode for å flytte skattepliktig overskudd ut av Norge.

– Når utlendinger finansierer oppkjøp av norske selskap med lån i stedet for egenkapital, blir det skattbare overskuddet i det oppkjøpte selskapet redusert fordi det må betale renter.

Samtidig utgjør rentene en inntekt for selskapet som har gitt lånet. Slik kan et eventuelt overskudd flyttes fra Norge til der investorene holder til.

Berg-Rolness, som har bakgrunn som jurist i Skatteetaten, tror ikke det ville være så mye å hente for skattemyndighetene: Konsernet har gått over hundre millioner i underskudd hvert av de siste tre årene. Dette regnes mot framtidige overskudd når skatten skal beregnes.

Vold avviser at lånet er et grep for å flytte overskudd, og sier det ble gitt for å hjelpe Avonova gjennom pandemien. De kunne ikke reise rundt til bedrifter og levere de tjenestene de vanligvis gjør. Renteinntektene blir beskattet i investorenes hjemland.

Lånet kan gjøre at det vil ta lengre tid før Avonova må betale skatt i Norge, men Vold avviser at det er motivet.

– Nå når situasjonen er normalisert, er selskapet godt rustet. Men det er egentlig først i 2025 at vi forventer å få overskudd. Generelt sett kan jeg bekrefte at Norvestor ikke benytter aggressiv skatteplanlegging, sier Vold.