Anmeldelse

Å bli voksen

Charli XCX har aldri vært bedre, eller mer menneske.

Eirik Blegeberg
Frøken XCX: Klubbdronning med baby-tanker. Foto: Harley WeirFrøken XCX: Klubbdronning med baby-tanker. Foto: Harley Weir

Charli XCX

Brat

Album

Atlantic/Warner

Tårer har dryppet over dansegulvet så lenge det har vært disco. Følelser av ensomhet og usikkerhet er jo en perfekt kontrast til den euforiske klubb-lykken. Dessuten er klubb-lykken falsk – er den ikke? Den er i hvert fall utilstrekkelig, særlig når man har passert tretti og kjenner at den biologiske klokka tikker. På sitt sjette album tikker klokka for Charli XCX, og noe står på spill. Kan det være livet sjøl?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.