Kvart på sju om morgenen drar Morten i døra. Han vil inn og starte arbeidsdagen, men er for tidlig ute. Sjefen kommer heldigvis noen minutter seinere. Morten smetter inn, bort til kaffemaskinen og setter den i gang med vante hender.
Morten er en av 39 personer som har tilrettelagt arbeid hos vekstbedriften Optimus på Røros. Det kunne vært enda flere, men fra 2015 måtte bedriften konkurrere med store kommersielle aktører om å drive Nav-tiltakene «oppfølging» og «avklaring».
Optimus sleit i det nye anbudssystemet. De leverte anbud flere ganger, men tapte og mistet oppgaven med å hjelpe folk i arbeid og å avklare arbeidsevnen til folk med helseproblemer.
– Vi vegret oss til slutt for å legge inn nye anbud, fordi det krevde mye ressurser, sier faglig leder Gisle Uren.
I dag driver de bare med varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) og arbeidsforberedende trening (AFT), som ikke er konkurranseutsatt.
De kommersielle overtok
Uren nyter roen i kantina før huset fylles med folk. Han hilser på deltakerne etter hvert som de kommer traskende inn i arbeidsklær, veit hva alle heter. Klokka åtte reiser alle seg: Det er tid for å jobbe.
Før 2015 var det nesten bare offentlige og ideelle bedrifter som drev med oppfølging og avklaring for Nav. Men i 2023 gikk halvparten av oppfølgings- og avklaringsmillionene til kommersielle aktører.
I Sør-Trøndelag var det ikke en eneste kommersiell aktør før Solberg-regjeringen konkurranseutsatte tiltakene. Etter den første anbudsrunden i 2015 tok det kommersielle selskapet Euroskolen over majoriteten av avklarings- og oppfølgingstiltakene i fylket.
Euroskolen fusjonerte siden med selskapet Sonans Karriere, som i dag heter Ifront. Det eies av brødrene Adolfsen og er en av de tre største mottakerne av tiltaksmidler fra Nav. I 2015 mista Optimus avklaringstiltaket til en annen attføringsbedrift og oppfølging til Euroskolen. I dag driver en annen kommersiell aktør oppfølging og avklaring på Røros: Joblearn, som eies av Løvenskiold-familien.
Optimus har kompetansen og nettverket lokalt til å levere, ifølge Uren. Men å søke anbud er ressurskrevende. Dessuten krever nye regler at selskap som driver med AFT og VTA må omstruktureres for å være med i anbudskonkurransen. Optimus planlegger å gjøre dette fra 2026, men det krever en del ressurser, og man er likevel ikke garantert å vinne anbud.
– Vi har apparatet til å drive oppfølging og avklaring. Vi har jo flere ganger blitt kontaktet av dem som har vunnet anbudet, og spurt om vi kan avklare personer for dem, sier Uren.
– For risikabelt
Organisasjonen ASVL organiserer 200 offentlig eide bedrifter som ligner på Optimus. Mange av dem drev med oppfølging og avklaring før 2015. Kommunikasjonssjef Flemming Trondsen sier at anbudssystemet har fått store konsekvenser for bedriftene, som mistet verdifull kompetanse fordi de måtte si opp veiledere.
– Når de søkte anbud betydde oppnådde resultater lite, mens utforming av tekst ble tillagt mer vekt. Selv om de kunne vise til gode resultater, tapte de, fordi de ikke hadde ressurser til å skrive gode nok anbud, sier Trondsen.
Det blir for risikabelt å prøve, forteller han, og man endte med at store kommersielle, noen av dem utenlandske, vant anbud i flere fylker.
– Det ironiske er jo at noe av hensikten med anbudsutsettingen var å sikre større leverandørmangfold, men det motsatte skjedde, sier Trondsen.
Fra blomster til sveising
Inne på verkstedet sitter Morten konsentrert foran en stor maskin. Han mater inn metalldeler som skal holde oppe himlingsplater i tak.
– Sånn, da var denne ferdig, sier Morten.
Han skal helst lage 300 før dagen er omme.
Her i verkstedet sveises og slipes det. Det er et godt sted å sjekke arbeidsevnen til deltakerne, forklarer Uren. Arbeidsoppgavene har ulik vanskelighetsgrad, og man kan sjekke hvor lenge folk klarer å stå på beina og holde konsentrasjonen.
Frode fikser ei blomsterkasse, Tone Beate fester filtlapper på deler som skal fungere som demping i kontorstoler, og Silje sjekker at de henger godt sammen, før hun pakker dem i esker.
– Det er en fin arbeidsplass med veldig fine folk, sier Silje.
Frykter distanse
På et kontor lenger inne i gangen sitter Bodil Jenssen. Hun har 19 års erfaring i bransjen. Hos Optimus jobber hun med å veilede og kartlegge folk som prøver seg i arbeid hos lokale bedrifter på Røros eller internt hos Optimus.
Jobben hennes ligner mye på det som skjer i de anbudsutsatte tiltakene oppfølging og avklaring. Hun mener Optimus er svært godt rustet for disse tiltakene, ikke bare fordi de har bygget opp kompetanse, men fordi de er nær folkene de skal hjelpe.
– Vi er på fornavn med Nav-veilderne og kan bare ta opp telefonen og ta en prat, sier Jenssen.
En konsekvens av anbudsutsettingen av tiltak er sentralisering. Større aktører har ansvar for tiltak lengre unna folk. Det kan skape en distanse, mener Jenssen.
Nav ønsker seg større fagmiljø, men det blir ikke nødvendigvis gode fagmiljø av å sentralisere, mener Jenssen.
– Jeg skjønner at store tiltaksarrangører vinner på større plasser, men i distriktene er det ikke tvil om at det er en særdeles dårlig løsning.
– Ekte jobber
Det bråker når tømmerstokkene går gjennom kappemaskina i avdelinga for ved. Anders har hørselvern, men nå tar han dem av, for maskinen har stoppet opp.
– Det er tett, sier han, og Gisle Uren løper ut for å fjerne flis og sagmugg som har satt seg i røret.
– Prøv nå, roper Uren, og maskinen fortsetter å kløyve tømmer til ved som andre deltakere pakker i sekker.
I vaskeriet er det vanligvis fem deltakere, men nå er det bare to. De vasker sengetøy og håndklær for overnattingssteder og hyttefolk. Det leveres inn dresser, bunader og filleryer.
Midt i rommet står et monster av en maskin. Simon mater et laken inn i den, som blir rullet helt flatt og sendt ut ferdig bretta.
– Vi vil at dette skal være ekte jobber, at vi gjør ting folk har bruk for, sier Gisle Uren.
Klare til å utvide
I tillegg til å være faglig leder, følger Uren opp deltakere som skal prøve seg i ordinært arbeidsliv. Da kommer det godt med å ha 22 års fartstid i Optimus.
– Vi er godt kjent blant bedriftene og lokalbefolkningen på Røros, så vi møter mye velvilje når vi sender ut deltakere, sier Uren.
– Dette ligner litt på avklaringstiltaket som Nav har satt ut på anbud?
– Ja, vi går gjennom mange av de samme prosessene og utfordringene som man gjør i avklaring, fordi det ikke er kapasitet, sier Uren.
Optimus har eksistert i over 30 år og har ansatt pedagoger, vernepleiere og folk som er utdanna innen ernæring og tekniske fag.
– Vi søkte om både oppfølging og avklaring i de to første anbudsrundene, men tapte, sier Uren.
– Hvor mange deltakere kunne dere hatt plass til på avklaring og oppfølging?
– Som regel angir Nav en ramme for antall plasser. Vi måtte nok ansatt noen flere veiledere, men det er egentlig ikke noen begrensning, sier Uren.
Optimus prøvde for noen år siden å gå sammen med andre små vekstbedrifter som også sleit i anbudsrundene. Fordi de ikke hadde råd til anbudsavdelinger hver for seg, spleiset de på én.
– Men vi vant jo ikke likevel, sier han.
– Ikke akterutseilt
Konkurranseutsettingen var en politisk beslutning, men Nav har fått ansvar for å organisere anbudsprosessene. Den politiske begrunnelsen for anbud var et ønske om mer mangfold og flere tiltaksleverandører.
Tiltaksdirektør i Nav, Jan Erik Grundtjernlien, sa derimot til Klassekampen 12. juni at det ikke i seg selv er noe mål for Nav å ha et mangfold av tiltaksleverandører, men at det er bra å ha flere.
Kvalitet skal telle 80 prosent og pris bare 20 når Nav skal avgjøre hvem som vinner et anbud. Men Nav har ikke lov til å velge leverandører basert på tidligere resultater. Selskapene må derfor vise at de planlegger å ha god kvalitet.
– Men man kan jo både være god til å skrive tilbud og faktisk ha et godt tilbud. Vi er opptatt av at flere får mulighet til å delta i anbudskonkurranser, og vi jobber aktivt med å tilrettelegge for at også små og ideelle kan det, sier Grundtjernlien.
Det er fylkeskontorene som har ansvar for anbudsrundene. Grundtjernlien har ansvar for tiltak nasjonalt og uttaler seg ikke konkret om Optimus, men generelt om systemet.
– Og så kan man være dårlig på å skrive tilbud og ha et godt tilbud. Små offentlige eller ideelle aktører har tidligere levert akkurat de samme tjenestene, men nå har de ikke ressurser til å skrive gode nok anbud. Hva tenker du om det?
– Nei, jeg tenker for det første at det har vært en utvikling. Vi forventer stadig mer kvalitet for brukerne våre, og mange av de forhåndsgodkjente vinner jo også anbud, så de er ikke akterutseilt, sier han.