Jeg kommer aldri til å bli en ener på kjøkkenet. Det er et faktum jeg innser uten snev av verken skam eller sorg. Trendene kommer seint til meg, for å si det forsiktig: Hummus er fremdeles noe relativt nytt, å sette surdeigsbrød noe jeg kanskje vil lære meg seinere en gang, hvis jeg mot formodning skulle få lyst. At jeg i det hele tatt har fått med meg den voksende interessen for sardiner på boks, er et sikkert tegn på at dens tid som gastronomisk avantgarde for lengst er på hell.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
