Jeg kommer aldri til å bli en ener på kjøkkenet. Det er et faktum jeg innser uten snev av verken skam eller sorg. Trendene kommer seint til meg, for å si det forsiktig: Hummus er fremdeles noe relativt nytt, å sette surdeigsbrød noe jeg kanskje vil lære meg seinere en gang, hvis jeg mot formodning skulle få lyst. At jeg i det hele tatt har fått med meg den voksende interessen for sardiner på boks, er et sikkert tegn på at dens tid som gastronomisk avantgarde for lengst er på hell.