Akkurat nå

I søvne

Tabitha Sabrina

I natt fikk jeg ikke sove. Etter å ha prøvd diverse triks – lese, stå opp og gjøre noe kjedelig (jeg brettet klær), telle til hundre, «the military method» (en avspenningsøvelse hvor du kroppsdel for kroppsdel lar deg synke ned i madrassen; amerikanske soldater sverger visstnok til denne) – ble jeg liggende og stirre i taket og tenke på diverse tilfeldige greier som dukket opp. Av alle personer jeg har møtt, tenkte jeg på Helene, ei jeg delte rom med på en studietur i skogen for rundt femten år siden. Midt på natta den gangen våknet jeg av at hun klatret ned fra overkøya, stilte seg framfor meg og nynnet. Neste natt, da uten å vekke meg, hadde hun subbet rundt i korridoren og banket hardt på dørene til de andre rommene. Ved frokost neste morgen ble Helene konfrontert med sitt søvngjengeri. Hun hadde tross alt vekket flere av oss, og noen var blitt redde av disse voldsomme kakkene på døra midt på natta, men Helene virket først og fremst lettet over at hun ikke hadde beveget seg ut av hytta. Bare noen uker før studieturen hadde hun overnattet hos foreldrene sine. Mora hadde våknet av lyder i oppkjørselen, og der satt Helene i foreldrenes bil, med motoren i gang og henda på rattet. Nå, fortalte hun, hadde hun fått plass på en søvnklinikk hvor de ved hjelp av elektroder festet til hodet hennes og overvåkningskamera skulle prøve å finne svar på hennes nattlige aktiviteter. Det neste jeg tenkte på var hvorfor jeg tenkte på denne søvngjengeren fra min fortid. Vi ble aldri venner utafor studiene (hvorfor ble vi ikke det?). Jeg lurte på om hun noen gang tenker på meg, og på hva det har blitt av henne. Går hun fortsatt i søvne? Slik gikk timene. Nok en gang sto jeg opp. Jeg spiste en vaffel fra gårsdagen, la meg i senga og leste, lukket øynene, kjente meg mer våken enn noen gang. Rundt klokka fire begynte fuglene å synge. Jeg tok en ullgenser på og satte meg på balkongen, bestemte meg for å døgne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Alle skal med

Før Arbeiderpartiet, var mor – hvert fall i min verden, og hun var klar i sin sak: Alle skal med. Vi var i Spania, fotballaget mitt og jeg, med mor som lagleder, hennes håndplukket følgesvenn og medforelder og mine to yngre brødre på slep. Dana-cup fikk vi ikke dra på. Nei, danskene drakk for mye, for tidlig. Men sommer, sol og cervezas i España? No problema. Vi skulle spille fotball, men det kom i andre rekke. I ett år hadde vi hatt ukentlige dugnader for å spare penger til turen. Ingen skulle betale mer enn andre, og alle skulle med, alltid og uansett hva – bortsett fra overbeskyttende foreldre.

Ulvemor

Hinsides

Iblant gripes jeg av denne sterke trangen til å skrive ned hva jeg har sett, hørt og tenkt. Notatappen er derfor et mylder av hva som plutselig falt meg inn i øyeblikket: grip det før det er hinsides! Vi tenker visstnok flere tusen tanker hver dag. De fleste tanker forsvinner – heldigvis: Det er mye kokkeliko i topplokket på oss alle. Det gjelder å gi slipp på de verste tankene. Noe holdt vi likevel fast ved fordi vi tenkte tanken var så viktig. Her kommer det skjellsettende utvalg fra notatbokhistorikken (samtlige tanker har jeg ikke oppsøkt siden): Mest går det i «tomat, brød, egg», en gjenganger på handlelista jeg ikke engang behøver å minne meg selv på. 10.

Kråka

Tyvholmen

I min gate bodde alskens underfundige mennesker i oppveksten. Det var voksne og barn, nye og gamle landsmenn, skeive og streite. Det var Grete med to gneldrende hunder og katte-Kari ved siden av. Det var Tommyen som solgte hasj, og Piddien som kjøpte det. Det var staute-Stig og jatte-Jarle, ikke han som elsket Yngve, men både sveisen og stemmen var lik. Det var Hans i rullestol, studenter som hadde samleie uten gardinene trukket for og en litauisk familie som i realiteten kom fra Polen. Min bror bygget trehytte, naboen hoppet på trampoline og jeg spilte dibb-dabb med grine-Trine, som hadde både hund, katt, fisker og en stefar hun kjeftet på. Her bodde en tidligere NM-mester i kappgang, og gata huset også et studentkollektiv som stjal «Utsikten» til gamlefar litt lenger oppi høgget (de som vet, de vet). Det var kattene Slim, Shady og Lurifax Max, rødlistede pinnsvin og en sjelden gang tumlere i det fjerne.

Ulvemor