Mange har vel vært der. Man er på fest, eller på et utested, og så kommer det på noe musikk man bare digger så veldig, og så blir man revet med, danser og hoier. Det kan jo utarte, og bli litt pinlig, sett sånn i ettertid. Samtidig er det jo noe med at det kan vise noe om hvem du er, og i alle fall hva du liker, hva du blir sånn … intenst engasjert av, på fest. I de fleste tilfeller er det best å bare eie det, innrømme at ja, jeg digger faktisk «500 miles» av The Proclaimers … eller hva det nå skulle være. Tross alt er det ikke noe galt i å ha guilty pleasures. Og skulle noen filme det hele og legge det ut på nett, hva så?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn