Dagboka

Party

Pål Hellesnes

Mange har vel vært der. Man er på fest, eller på et utested, og så kommer det på noe musikk man bare digger så veldig, og så blir man revet med, danser og hoier. Det kan jo utarte, og bli litt pinlig, sett sånn i ettertid. Samtidig er det jo noe med at det kan vise noe om hvem du er, og i alle fall hva du liker, hva du blir sånn … intenst engasjert av, på fest. I de fleste tilfeller er det best å bare eie det, innrømme at ja, jeg digger faktisk «500 miles» av The Proclaimers … eller hva det nå skulle være. Tross alt er det ikke noe galt i å ha guilty pleasures. Og skulle noen filme det hele og legge det ut på nett, hva så?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Einars nei

For å få pause fra kommentariatets EU-mas om avstemning og islandssug har jeg hoppet av nettaviser til fordel for en bok. Etter å ha hørt Nasjonalbibliotekets utmerkede podkast «Strid» om de norske borgerkrigene i sommer, har jeg blitt inspirert til å lese Snorres kongesagaer. Der oppdaget jeg at det ikke er første gang det er folkeavstemning om sjølstyre på Island. Den gang var det Norge, som var sentralmakta Island ble lokket til å tilslutte seg. I Olav den Helliges saga vil Olav legge Island under seg. Han vet at islendingene er sta og selvstendige, så han må bruke list. Han tilbyr islendingene å bli hans menn, i bytte mot herlige gaver og mektig vennskap. Som en nærmest symbolsk markering av avtalen ber han om eierskap til den lille øya Grimsey på nordkysten av Island.

Jo Røed Skårderud

Nordover

Du må takle kulde og mørketid. Våpen og egen snøscooter tilhører stillingen. To helikoptre står klare og etatens båt er størst i havna. En av byens fineste boliger blir ditt hjem. Kongen kommer kanskje innom, i hvert fall er politikere fra Stortinget og regjering stadig på besøk. Stillingen som Sysselmester på Svalbard er ledig, og 15 interesserte har søkt. Nåværende statlig toppsjef på øygruppa Lars Fause takkes av etter å ha fullført to treårs åremål som er maksimal jobblengde.

Ole Magnus Rapp

Konge

Kongen er blitt skikkelig syk, så dette er en god anledningen til å si noe fint om ham. Personlig er jeg i prinsipielt mot monarki som styreform. Ideen om at makt skal gå i arv er absurd og gammeldags. Men, kong Harald har fått meg til å fravike prinsippene mine, i hvert fall så lenge han er i live. Jeg kan ikke se for meg at noen stortingspresident eller president kunne gjort en bedre jobb som et samlende statsoverhode for Norge. Det er mye han fortjener skryt for. De fleste av oss pensjonerer seg når vi er 67 år.

Jo Røed Skårderud