Krystallpalassets storslåtthet skyldes ikke én bestemt ting, men snarere den unike sammensetningen av alle ting – alt som menneskelig industri har frembrakt – kan man finne der (…) Det er som om bare magi kunne ha samlet denne mengden rikdommer fra alle verdens hjørner …»
I sin nye bok bruker Eirik Høyer Leivestad krystallpalasset i London fra 1851 som et arkitektonisk prisme til å si noe om moderniteten.