Anmeldelse

Verdi i det uhøvlede

Jazzbassist Luke Stewart viser fram en energisk, punkartet holdning på to nye album.

SILT I TØNNE: Luke Stewart til høyre, med resten av sin Silt Trio. (Beklager dårlig ordspill). Foto: No Land/Cuneiform RecordsSILT I TØNNE: Luke Stewart til høyre, med resten av sin Silt Trio. (Beklager dårlig ordspill). Foto: No Land/Cuneiform Records

Luke Stewart Silt Trio

Unknown Rivers

Album

Pi Recordings

I sin ungdom spilte bassisten Luke Stewart hardcorepunk, før han ble oppslukt av jazz og det befriende uttrykkspotensialet som lå der (også). Men i løpet av en reise som fysisk har tatt ham fra en liten by i Mississippi til en delt storbytilværelse mellom Washington D.C. og New York – og musikalsk enda lenger – er det stadig et punkartet tilsnitt ved mye av det Stewart gjør. Både i form av en «gjør det selv»-holdning, men også uttrykksmessig, der energi, fynd, og det ubehandlede får spille inn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.