Kritikerrost, men en sånn type gitarplate som hadde fortjent enda mye mer skryt enn den allerede har fått. Samtidig er det lite ved Chicago-bandets femte som er typisk anmeldermat. Til det er «Poetry» for bevegelig, for lett og for drevet av billig moro, med sine dustefengende refrenger og på-tærne-innstilling til rock & roll – eksemplifisert av «Mood Ring», «Dog Days», «Light On» og «Don’t Look Down». Men denne indie-trioen kan også kunsten å variere, med fuzza lydvegger til «Be My Baby»-aktige trommer og med drømmende atmosfære til sanger om yesterday og umuligheten av å glemme det man egentlig vil glemme. Hørt det før? Jo, kanskje, men ikke helt som her.