Anmeldelse

Anmeldelse

Frida Fliflet
Album

Beathoven

Sorgenfri

Album

Warner

Hvorfor slipper de maskerte guttaaaa! i Beathoven debutplaten rett etter russetiden? For å markere at «vi er mer enn bare russefestmusikk»? Mon det. Og samma det: Av og til er dette gøy, men stort sett er det ulidelig platt, i en miks av trap, syngerap, slapp autotune og (heldigvis) litt UK garage. Nivået på rim ligger altfor ofte her: Mai har akkurat begiiiint / Jæi har bestilt oss en god viiiin. Nest siste låt, «Jacayl», ligger mange nivå over resten. Tenk, her kunne de sluttet albumet! Men akk, de avrunder med «Rockstar Lie», med et refreng som – utilsiktet? – gir Admiral P-vibber i frasering og uttale. Finnes det noe shærlighet for en som maaai? Ikke hvis dette er nivået du legger deg på.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Festivalrapport

Under press

Alt Dimitrij Sjostakovitsj skapte, må sees som en dans med det sovjetiske regimet, skriver Magnus Andersson.

Kommentar

Savnet: protest

Av alle vonde ting å se på, ligger synet av statsledere som smisker seg opp til Trump på pressekonferanser, veldig høyt oppe. Sjølv om det er aldri så strategisk å ikke såre Trumps krystallskjøre ego, skriker primaldyret i meg: Ta igjen! Pirk ham i brunkremen! Dra ham i hentesveisen! Men det kommer jo ingen politikere til å gjøre. Og da – kan man tenke – bør det finnes noen andre som tør å si fra. For eksempel store, amerikanske artister, som har et enormt publikum og ditto stor påvirkningsmakt. Men da må man leite med lupe. Hvor er de? Hvorfor er de så stille mens ytringsfriheten, klimapolitikken, helsesektoren, utdanningssystemet, kulturlivet, demokratiet, sivilisasjonen deres blir kjørt i grøften? Det fins et par hederlige unntak.

Intervju

En kjempe takker av

Grete Pedersen tar farvel med Det norske solistkor – og begynner ved Yale University.