Akkurat nå

Fellesskap

Ruby Tuesday

De fleste med kontorjobb kan sikkert kjenne seg igjen i de to samtaleemnene som kretser rundt lunsjbordet i kantina: nemlig fødehistoriene og oppussingshistoriene. Med tanke på at jeg verken har født barn eller eier egen leilighet, havner jeg ofte mellom barken og veden når disse to temaene skal diskuteres. I stedet blir min tause oppgave å nikke støttende når fødekvinnene rundt bordet deler hvordan setefødselen endte i hastekeisersnitt, og sperrer opp øynene med iver i blikket når andre forklarer hvor stor platting de la på utrolig kort tid i helga, eller når de viser fram sine blodige hender etter legging av steinheller i hagen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Selvhjelp

Jeg er kvinne. Jeg nærmer meg førti. Jeg har skaffet meg min første selvhjelpsbok. Det er en emmen eim over selvhjelpslitteraturen. Det kunne ikke falt meg inn å strene bort i bokhandelens buffé for bedre personlighetstrekk og bladd meg fram til det rette for meg. Herregud, så flaut! Og nettopp dette penser oss over på det jeg trenger (selv)hjelp til: Jeg bryr meg altfor mye om altfor mange ting. Det høres ut som et utpønsket spørsmål på det parodiske jobbintervjuspørsmålet «Hva er din svakeste side?», men det er faktisk helt sant. Jeg blir kjempefort irritert, klarer ikke å la ting fare, og om du ber meg sitte stille i båten, er faren stor for at jeg klubber deg ned og bruker deg som åre. Hvilken bok kan (prøve å) hjelpe meg med dette? Jo, det skal jeg fortelle deg.

Rægerocker

Ut på tur

Her om dagen ble jeg skjenket en åpenbaring. Den kom mens jeg vansmektet i en inntil nylig stramt oppredd hotellseng i Trondheim, kun iført truse. Der spiste jeg fritert potet, syklet til herbergets port av en blåkledd arbeider. På tv-en rullet en av statskanalens aller mest søplete reality-satsinger, og på telefonen tikket det inn en sms fra ei venninne. Den kom som respons på en omtrent like blomstrende beskrivelse av situasjonen som du nettopp har hatt gleden av å lese. «Fy fader.

Rægerocker

Kryd­der­gutt

Forord «Forsinket aktualitet» er den norske tittelen på slovensk nesepiller Slavoj Žižeks forord til «Det kommunistiske manifest». Forordet skrevet 175 år etter manifestet? Pøh! Mitt forord til mitt manifest er skrevet før (som seg hør og bør). Titlene på forordene kunne like gjerne vært de samme da innholdet i manifestet mitt er for forsinket til å være aktuelt. Er det ikke det Žižek mener? Kanskje forordet mitt er «Kun forsinket»? Eller «Manglende relevans» ettersom žižekforordet nå viser seg å ha en annen sammenheng mellom tittel og manifest? Nei. Slavoj kan heller bytte tittel. For eksempel til «Referanse som burde strykes fra mitt forord». Mitt kan hete «Forsinket, nesten irrelevant og nå, litt for langt». En kryddergutts manifest Aller først: Tittelen på forordet spiller altså på at manifestet er «forsinket og nesten irrelevant», mens forordet er «irrelevant og nå, litt for langt».

Tusten