Ingen kan spre slikt mørke som den som har sett lyset.» skriver Nils-Fredrik Nielsen i en av sine tristesser. I min tidlige ungdom var jeg med i en frikirkelig gruppe som het Lev Livet Lysende, LLL. En førsommerhelg var LLL på overnattingstur på Sjøstrand i Asker. Lek, spill og bading. På kvelden samling rundt bålet. Allsang til lyset og håpet. Personlige bekjennelser og bønner om tilgivelse. Felles aftenbønn og god natt.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Fellesskap
Akkurat nå
De fleste med kontorjobb kan sikkert kjenne seg igjen i de to samtaleemnene som kretser rundt lunsjbordet i kantina: nemlig fødehistoriene og oppussingshistoriene. Med tanke på at jeg verken har født barn eller eier egen leilighet, havner jeg ofte mellom barken og veden når disse to temaene skal diskuteres. I stedet blir min tause oppgave å nikke støttende når fødekvinnene rundt bordet deler hvordan setefødselen endte i hastekeisersnitt, og sperrer opp øynene med iver i blikket når andre forklarer hvor stor platting de la på utrolig kort tid i helga, eller når de viser fram sine blodige hender etter legging av steinheller i hagen.