Eivind Trædal fra MDG kom med en interessant refleksjon da han besøkte podkasten Mímir og Marsdal i forrige uke. Han mente venstresidas engasjement først og fremst ble vekket i protest mot noe. Den radikale venstresida er vant til å gå først i demonstrasjonstogene og fange opp motstand, for ikke å si motvind. Men selv om det er nok å forsvare i en nyliberal tid, er det ikke alltid tilstrekkelig. Noen ganger må ting gjøres annerledes enn i dag, som for eksempel i det grønne skiftet. Trædal mente derfor at den radikale venstresida, slik den fungerte i dag, ikke var i stand til å ta på seg byggejobben som trengs for å skape et grønt samfunn innenfor klimaets tålegrenser. Det er for eksempel paradoksalt å tenke på at dagens radikale venstreside ville gjort alt som sto i dens makt for å stoppe den storstilte vannkraftutbyggingen og satsingen på kraftintensiv industri i etterkrigstida – selv om alle på venstresida i dag lovpriser den i høystemte ordelag.
Hvis vannkrafta skulle bygges ut i dag, ville venstresida gått imot.