Dagboka

Varmt

Det er veldig varmt om dagen, mykje varmare enn det som er vanleg i mai. I Oslo har det på det meste vore 27 grader i helga, og det same har det vore fleire stader på Vestlandet. Det som derimot er vanleg, er at det i slike periodar dukkar opp ein rar liten debatt om solskam, og om det er uetisk av avisene å skrive om det fine vêret i positive ordelag.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Vakre

Arkitekturhistorikar Mari Hvattum seier i Klassekampen i går at «en av ­grunnene til at vi tror vi står i en særstilling ­historisk, er at det aller dårligste gjerne forsvinner». Kanskje er eldre arkitektur eigentleg ikkje vakrare enn det Obos byggjer i dag? Er det berre at alle dei stygge bygga frå 1800-talet er rivne? Dette er eit velkjent argument, og eg tykkjer det er dårleg. I essayet «Against the survival of the prettiest» argumenterer filosofen Samuel Hughes for at selektiv riving ikkje kan vere forklaringa på at eldre arkitektur verkar vakrare. Me har teke vare på heile gateløp med vanlege leigegardar, ikkje berre kyrkjer og palass. Og på gamle fotografi kan me sjå husa som no er rivne. Kor er alle dei stygge bygga? Christiania i 1890 var ein langt verre stad å bu enn Oslo er i dag. Folk levde trongt, og mange hus var i dårleg stand.

Pekefinger

I dag leste jeg to viktige nyhetssaker. Den første var et intervju med uføre Malin Øvreland i Nettavisen. Hun er 34 og ble ufør i samråd med lege og Nav i midten av 20-åra som følge av sykdom som ga henne så store smerter at hun flere ganger besvimte på jobb. Malin forteller en historie mange uføre vil kjenne seg igjen i. Om skam over å stå utenfor arbeidslivet. Mistenkeliggjøring og stigma i sosiale sammenhenger når man forteller at man er ufør.

Medlem?

Avisa VG ruller opp urettmessigheter i medlemslistene til Det Islamske Forbundet og Marokkansk trossamfunn. Trossamfunn i Norge får støtte for hvert medlem. VG forteller om flere som har oppdaget at de er medlem i trossamfunn de aldri har meldt seg inn i. Nå har det seg sånn at jeg har litt kjennskap til den forrige avsløringen av trossamfunn som hevet statsstøtte på bakgrunn av uvitende medlemmer. Sammen med min gode venn og den gang kollega i Dagbladet, Kjetil Sørenes, kom vi på sporet av Den katolske kirkes virke. Oslo katolske bispedømme (OKB) tok i årene 2010–2014 i bruk det som internt ble kalt «telefonkatalogmetoden». Personer med «katolsk­klingende navn» ble søkt opp i offentlige registre og meldt uvitende inn for å utløse statsstøtte.