Kommentar

Myter i mai

De to mest besnærende filmene i årets Cannes-festival dykker ned i både arkaiske og moderne myter.

Napolis helgen: Det står åpent hvilken av mytenes «Parthenope» Paolo Sorrentino samtaler med – Europas mor eller sirenen som kastet seg i sjøen for Odyssevs, men det er ingen tvil om at hun er Napolis skytshelgen, oppkalt etter byens grunnlegger. Foto: Cannes filmfestivalNapolis helgen: Det står åpent hvilken av mytenes «Parthenope» Paolo Sorrentino samtaler med – Europas mor eller sirenen som kastet seg i sjøen for Odyssevs, men det er ingen tvil om at hun er Napolis skytshelgen, oppkalt etter byens grunnlegger. Foto: Cannes filmfestival

Portugisiske Miguel Gomes’ «Tabu» (2012) må være en av 2010-tallets mest undervurderte filmer – en elegant drømmekonstellasjon av feberhete hallusinasjoner fra koloniale utposter, tysk stumfilmekspresjonisme og svimlende tidshopp.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

At kunst­ver­denen også er et livsstils­fe­nomen, er godt kjent. Nå har galle­ris­tene dessuten entret restaurant- og hotell­bran­sjen.

Spielbergs ønskedrøm om et nytt medie­fel­lesskap er ufattelig regressiv.

Henie Onstad Kunst­sen­ter er kommet på utstilling hos konkur­renten Nasjo­nal­mu­seet.