Donald Trump i retten

Vanskeleg for rettsteiknarar

De to mest besnærende filmene i årets Cannes-festival dykker ned i både arkaiske og moderne myter.

Myter i mai

KommentarBenjamin Yazdan27. mai

Napolis helgen: Det står åpent hvilken av mytenes «Parthenope» Paolo Sorrentino samtaler med – Europas mor eller sirenen som kastet seg i sjøen for Odyssevs, men det er ingen tvil om at hun er Napolis skytshelgen, oppkalt etter byens grunnlegger. Foto: Cannes filmfestival

Portugisiske Miguel Gomes’ «Tabu» (2012) må være en av 2010-tallets mest undervurderte filmer – en elegant drømmekonstellasjon av feberhete hallusinasjoner fra koloniale utposter, tysk stumfilmekspresjonisme og svimlende tidshopp.

Sexarbeiderdrama til topps

Årets Gullpalme i Cannes gikk til USA og regissør Sean Bakers «Anora». Dramakomedien er omtalt som en mer realistisk «Pretty Woman» og handler om konfliktene som oppstår når den prostituerte tittelpersonen, spilt av Mikey Madison, gifter seg med sønnen til en russisk oligark. En allianse den unge døgeniktens foreldre straks vil oppheve med makt om nødvendig. Baker deltok også i hovedkonkurransen i 2021 med «Red Rocket», et portrett av en ekspornostjerne og småsvindler som også fungerte som samfunnssatire.