Debatten om rasisme og litteratur mangler noe essensielt: litteratur.

R-ordet

Det er mulig jeg er en skuddredd sjel, men kulturkrigens ampreste litteraturdebatter har det med å gå inn på meg og vokse til en vegg av indignert irritasjon: Hva slags måte er dette å diskutere litteratur på? Kan alle trekke pusten?

Kommentar