Anmeldelse

Myk kjerne

Billie Eilish pirker videre i forholdet til kjendislivet, seg selv og kroppen sin.

Aslaug Olette Klausen
SE OG BLI SETT: Billie Eilish sitt tredje album sliter med å innfri umulige forventninger, men lander på sett og vis likevel. Her er Billie med sin bror og medprodusent Finneas under slippfesten i Los Angeles i forrige uke. Foto: Emma McIntyre/Getty ImagesSE OG BLI SETT: Billie Eilish sitt tredje album sliter med å innfri umulige forventninger, men lander på sett og vis likevel. Her er Billie med sin bror og medprodusent Finneas under slippfesten i Los Angeles i forrige uke. Foto: Emma McIntyre/Getty Images

Billie Eilish

Hit Me Hard and Soft

Album

Darkroom/Interscope/ Universal

Det kan kjennes ut som en liten evighet siden Billie Eilish slo igjennom. Først på Soundcloud, så med et par ep-er, før det virkelige gjennombruddet kom for fem år siden med debutskiva «When We All Fall Asleep, Where Do We Go?» (2019). Og fem år er en evighet i et ungt liv. I Eilish’ tilfelle har godt over fjerdedelen av livet hennes skjedd mens hun har vært en av klodens mest kjente – og anerkjente – popartister.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.