I midten av april var det krisemøte i Israels nasjonale sikkerhetsråd. Det gikk rykter om at Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) ville utstede arrestordre på statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant for krigsforbrytelser på Gazastripa. Noe måtte gjøres, og snart gikk telefonledningene varme til vestlige statsledere. Israel tok også kontakt med Biden-administrasjonen og amerikanske kongressmedlemmer. Snart ble et brev sendt fra blant andre senatorene Mitch McConnell, Ted Cruz og Marco Rubio til sjefaktor Karim Khan. Etter et vennlig «kjære Khan» følger senatorene opp med å true både ham og straffedomstolen med represalier.
Presset har ikke ført fram. Mandag ba sjefaktoren om en arrestordre på Netanyahu og Gallant, som tre Haag-dommere nå skal vurdere. Aktoratet vil også arrestere tre Hamas-ledere. Arrest-ønskene kommer etter etterforskning av både 7. oktober-angrepet og Israels påfølgende krigføring på Gazastripa.
Anklagen mot Hamas-lederne innebærer delansvar for voldtekter, tortur, drap og gisseltaking under angrepet på Israel. Blant annet skal Hamas-lederne personlig ha besøkt gisler kort tid etter at de ble kidnappet. Tyngdepunktet i anklagen mot de israelske lederne er bruken av sult som våpen i krig. Aktoratet mener Israel systematisk og med overlegg har fratatt Gazas sivilbefolkning mat, strøm og vann, i tillegg til å målrette angrep mot sivile.
«Aktoratet vil forfølge forsøk på å blande seg inn i rettens arbeid»
Israel ser det som en dyp fornærmelse å bli anklagd for krigsforbrytelser i samme åndedrag som Hamas. Landet har allerede tatt i bruk det tyngste skytset i sitt retoriske arsenal, med anklager om nazisme og antisemittisme. USA mener det at arrestordrene kommer samtidig, tyder på at den internasjonale straffedomstolen setter likhetstegn mellom Israel og Hamas. Den som leser uttalelsen fra aktoratet, ser at det ikke er ønsket om en sammenstilling som ligger til grunn.
Aktoratet i Haag er nemlig ikke bare opptatt av å straffe de ansvarlige for krigsforbrytelser. Khan og hans juridiske team er åpenbart også oppsatt på å gjenopprette tilliten til Haag-domstolen og det internasjonale rettssystemet. Den internasjonale straffedomstolen har vært anklaget for å være et vestlig verktøy, innrettet for å straffe Vestens fiender generelt og afrikanske ledere spesielt. Hadde Khan bare gått etter Hamas-lederne, ville det skadet domstolen, synes å være vurderingen.
«Hvis vi ikke viser vår vilje til å anvende loven likt, hvis den blir ansett brukt selektivt, da legger vi grunnlaget for lovens sammenbrudd … Dette er den virkelige risikoen vi står overfor nå», skriver Khan. Han har advart Israel en rekke ganger. «Jeg understreket spesielt at sult som krigsmetode og nektelse av humanitær hjelp er lovbrudd etter Roma-vedtektene. Jeg kunne ikke vært tydeligere. Som jeg også gjentatte ganger understreket i mine offentlige uttalelser, bør de som bryter loven, ikke klage seinere, når mine folk tar affære. Den dagen er kommet.» Khan advarer også mot press mot domstolen og sier aktoratet vil straffeforfølge forsøk på å blande seg inn i rettens arbeid.
De to rettsprosessene som er innledet i de internasjonale domstolene ICJ (mellom stater) og ICC (mot individer), viser en vilje til å gå inn i betente, pågående kriger. De viser også at rettssporet kan påvirke internasjonal politikk, og ikke bare være en juridisk hale i ettertid. Blir arrestordren godkjent, har straffedomstolens 124 medlemsland forpliktet seg til å arrestere Israels statsminister ved ankomst. Sakene som nå behandles hos ICC og ICJ, styrker dessuten internasjonale krav om våpenembargo og økonomiske sanksjoner mot Israel. Verden er i bevegelse. Modige jurister forstår at folkeretten må forsvares gjennom handling, også mot Vestens allierte.