Essay

Forandre seg igjen

I Nicolas Mathieus fyldige romankunst blir glødande nostalgi kjølna med iskald styringsideologi.

Leve saman: Otto Mueller sitt måleri "Par med grøn vifte", frå omkring 1913. Foto: Wikimedia CommonsLeve saman: Otto Mueller sitt måleri "Par med grøn vifte", frå omkring 1913. Foto: Wikimedia Commons

Når eg opnar Nicolas Mathieus nye roman, synest eg med det same å høyre lyden av ein motorsykkel i natta – ei during frå ein tungsykkel i det fjerne eller lettare putring frå ein moped litt nærare. Lyden kallar snart fram eit landskap med maskiner, motorvegar og forlatne fabrikkar nord-aust i Frankrike: Det er grått og ganske tungt i skumringa, men frodigare på dagtid, då ein kan sjå elva Mosel bukte seg blå gjennom bygder og småbyar, forbi grøne åsar og fjellsider.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

«Den siste mohikaner» fyller 200 år. Romanen har vært langt mer innfly­tel­sesrik enn man kanskje skulle tro.

Essay

Krigs­dag­boka til den pale­stinske legen Ezzideen Shehab vil fortsatt leses om hundre år.

Kommentar

Virginia Roberts Giuffre etterlot seg en biografi vi ikke bør miste av syne.