Essay

Forandre seg igjen

I Nicolas Mathieus fyldige romankunst blir glødande nostalgi kjølna med iskald styringsideologi.

Leve saman: Otto Mueller sitt måleri "Par med grøn vifte", frå omkring 1913. Foto: Wikimedia CommonsLeve saman: Otto Mueller sitt måleri "Par med grøn vifte", frå omkring 1913. Foto: Wikimedia Commons

Når eg opnar Nicolas Mathieus nye roman, synest eg med det same å høyre lyden av ein motorsykkel i natta – ei during frå ein tungsykkel i det fjerne eller lettare putring frå ein moped litt nærare. Lyden kallar snart fram eit landskap med maskiner, motorvegar og forlatne fabrikkar nord-aust i Frankrike: Det er grått og ganske tungt i skumringa, men frodigare på dagtid, då ein kan sjå elva Mosel bukte seg blå gjennom bygder og småbyar, forbi grøne åsar og fjellsider.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Skurken er pekt ut. Hvem er heltene?

Verdensarkivet

På leting etter gode bilder til Bokma­ga­sinet, kommer man over skatter som er på siden av saken, men for gode til ikke å deles. Arkivaren presen­terer et utvalg.

Essay

Det er gode tider for skrekk­sjangeren, men kan vi lese den som en diagnose eller som en medisin?