Essay

Forandre seg igjen

I Nicolas Mathieus fyldige romankunst blir glødande nostalgi kjølna med iskald styringsideologi.

Leve saman: Otto Mueller sitt måleri "Par med grøn vifte", frå omkring 1913. Foto: Wikimedia CommonsLeve saman: Otto Mueller sitt måleri "Par med grøn vifte", frå omkring 1913. Foto: Wikimedia Commons

Når eg opnar Nicolas Mathieus nye roman, synest eg med det same å høyre lyden av ein motorsykkel i natta – ei during frå ein tungsykkel i det fjerne eller lettare putring frå ein moped litt nærare. Lyden kallar snart fram eit landskap med maskiner, motorvegar og forlatne fabrikkar nord-aust i Frankrike: Det er grått og ganske tungt i skumringa, men frodigare på dagtid, då ein kan sjå elva Mosel bukte seg blå gjennom bygder og småbyar, forbi grøne åsar og fjellsider.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Om da Mummi­trollet finner et pent sted i skogen – men dessverre oppdager at det bor noen der fra før.

Intervju

Jan Erik Vold er både journalist og dikter, sier han. Nå, etter 20 år, legger han ned Voldposten – kanskje.

Kommentar

«Alle» skal gi ut bok. Men noen må faktisk skrive dem.