Bjørn Johan Berger har delt denne artikkelen med deg.

Bjørn har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattOljefondet

Klassekampen ­tåkelegger min kritikk

Det er prisverdig at Klassekampens ansvarlige redaktør Mari Skurdal innrømmer i en lederartikkel 14. mai at avisen «burde uttrykt større forbehold» om at avkastningen på Oljefondets våpenaksjer etter 7. oktober 2023 ikke bare skyldes Gaza-krigen.

Mediene burde oftere våge å ta selvkritikk: Det er i tråd med samfunnsoppdraget og Vær varsom-plakaten, samtidig som det på sikt kan styrke medienes troverdighet.

Så langt, så vel i lederartikkelen. Det som derimot er mindre prisverdig, er at lederartikkelen tåkelegger min kritikk og setter spørsmålstegn ved mine motiver.

Lederartikkelens utgangspunkt er en kronikk jeg hadde hos VG 8. mai, hvor jeg kritiserte en artikkel i Klassekampen 3. mai for å ha fremstilt det som at kursutviklingen på Oljefondets våpenaksjer utelukkende skyldes Gaza-krigen. På avisens forside sto det sågar med store bokstaver at «Staten tjente 7,3 milliarder på rustnings-boom etter Gaza-krigen».

Innledningsvis skrev jeg at «Årsaken til verdistigningen kan i liten grad tilskrives Gaza-krigen, og i veldig stor grad tilskrives Russlands angrep på Ukraina, den spente sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, og økte forsvarsbudsjetter i Nato-landene.»

Videre hevdet jeg at «Samlet sett overgår trolig markedets forventninger til disse leveransene mange ganger forventningene om vestlige våpenleveranser til Israel.» Men jeg tilføyde at «Hamas’ angrep på Israel 7. oktober utløste øyeblikkelige verdistigninger på nesten 10 prosent.»

Likevel hevdes det nå i lederartikkelen at «å avvise koplinger [til Gaza-krigen] helt, slik Berger gjør, er også merkelig. RTX Corps nedadstigende kurskurve snudde på dagen etter at Israel startet sin krig.» Det eneste som er merkelig er avisens villedende versjon.

I kronikken understreket jeg at det er ekstra viktig at mediene rapporterer ­etterrettelig om en såpass betent sak som Gaza-krigen, fordi falske eller villedende fortellinger kan bidra til polarisering og ekstremisme. Her viste jeg til en ­artikkel i Klassekampen 6. mai, hvor man kunne lese at:

«Førre veke avslørte Klassekampen at oljefondet har tent 7,3 milliardar kroner på å vere investert i selskap som forsyner Israel med våpen etter at krigen på Gaza braut ut. Det var dette som fekk RU-leiar Kaur til å leggje ut ein video på Tiktok der ho sa at Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og Nicolai Tangen er terroristar.»

Likevel spør Klassekampen i lederartikkelen: «Er Bergers mål å sikre Ukraina fortsatte våpenforsyninger?», for deretter å svare selv at «Da er det bedre å si rett ut at han frykter slike saker bidrar til investeringsstopp i våpen ukrainere trenger så desperat, i stedet for å tåkelegge at også Gaza-krigen er god butikk for våpenindustrien.»

Slik forsøker altså Klassekampen på et sviktende grunnlag å rive ned min troverdighet og så tvil om mine motiver. Det smaker ikke så rent lite av lederartikkelens overskrift: «Tåkelegging».

Vi burde alle stå sammen i kampen mot polariserende feilinformasjon.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan lett registrere deg med

Debatt

Rusomsorg

Snakk med folk

Når det er en såpass stor splittelse og mangel av kunnskap i regjeringen på Stortinget, i henhold til rusfeltets straffer og bøter, bør stortingsrepresentanter ta seg tid ved å snakke med rusmisbrukere. Om det er mennesker som er avhengig over lengre tid av tunge opiater, som heroin eller metamfetamin (crysal meth) bør man spørre forsiktig hva var bakgrunnen for det første skuddet, spør aldri hva de måtte ofre for neste skudd. Politikere kan ikke snakke i løse lufta eller vedta lover, uten grunnleggende fakta basert på en rusmisbrukers hverdag og derfra ta et mer rettferdig valg innen rusfeltet.

Gaza

En melding fra Jabilia

Jeg og min mor har kontakt med en ung mann som bor sammen med tre søsken og en nevø og en niese i Jibalia nord i Gaza. Han sendte oss nylig følgende melding: I Jabalia er situasjonen uutholdelig. Bombingen fortsetter til tross for snakk om ‘våpenhvile’. Massakrene blir stadig mer forferdelige. Hus blir bombet over hodet på beboerne, og det finnes ingen steder vi kan flykte til. Bombingen er så intens at vi ikke kan bevege oss eller tenke på å rømme.

Ukraina-krigen

Vitnes­byr­dene fra Butsja er mange og klare

Amnestys etterforskere var i Ukraina i april 2022 og dokumenterte utenomrettslige henrettelser i byer og landsbyer, inkludert Butsja, Andriivka, Zdvyzhivka og Vorzel. Den siste ukas uttalelser fra Glenn Diesen viser at det er viktig å minne om funnene i denne etterforskningen. I et intervju i Klassekampen forrige lørdag forsøkte Glenn Diesen å skape usikkerhet rundt hendelsene i Butsja. Blant annet hevder han at vi i liten grad vet hvem det var som ble drept. «Det er mykje som er uklart rundt det som skjedde i Butsja», sier han i intervjuet. Med bakgrunn i disse uttalelsene ønsker Amnesty å minne om vår etterforskning av hendelsene i blant annet Butsja som ble publisert allerede i mai 2022. Rapporten «He’s Not Coming Back’: War Crimes in Northwest Areas of Kyiv Oblast», er basert på en omfattende etterforskning, dusinvis av intervjuer og en omfattende gjennomgang av materielle bevis. I Butsja og flere andre byer og landsbyer som ligger nordvest for Kyiv dokumenterte Amnesty 22 tilfeller av ulovlige drap begått av russiske styrker, hvorav de fleste syntes å være utenomrettslige henrettelser. Amnestys etterforskere intervjuet innbyggerne i Butsja og andre steder og besøkte åstedene for utallige drap i løpet av tolv dager med undersøkelser. Totalt intervjuet organisasjonen 45 personer som var vitne til eller hadde førstehåndskunnskap om drap på slektninger og naboer begått av russiske soldater. Rapporten gjenforteller vitnesbyrd med personer som opplevde at familiemedlemmer eller naboer ble skutt av russiske soldater.