Bjørn Johan Berger har delt denne artikkelen med deg.

Bjørn har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattOljefondet

Klassekampen ­tåkelegger min kritikk

Det er prisverdig at Klassekampens ansvarlige redaktør Mari Skurdal innrømmer i en lederartikkel 14. mai at avisen «burde uttrykt større forbehold» om at avkastningen på Oljefondets våpenaksjer etter 7. oktober 2023 ikke bare skyldes Gaza-krigen.

Mediene burde oftere våge å ta selvkritikk: Det er i tråd med samfunnsoppdraget og Vær varsom-plakaten, samtidig som det på sikt kan styrke medienes troverdighet.

Så langt, så vel i lederartikkelen. Det som derimot er mindre prisverdig, er at lederartikkelen tåkelegger min kritikk og setter spørsmålstegn ved mine motiver.

Lederartikkelens utgangspunkt er en kronikk jeg hadde hos VG 8. mai, hvor jeg kritiserte en artikkel i Klassekampen 3. mai for å ha fremstilt det som at kursutviklingen på Oljefondets våpenaksjer utelukkende skyldes Gaza-krigen. På avisens forside sto det sågar med store bokstaver at «Staten tjente 7,3 milliarder på rustnings-boom etter Gaza-krigen».

Innledningsvis skrev jeg at «Årsaken til verdistigningen kan i liten grad tilskrives Gaza-krigen, og i veldig stor grad tilskrives Russlands angrep på Ukraina, den spente sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, og økte forsvarsbudsjetter i Nato-landene.»

Videre hevdet jeg at «Samlet sett overgår trolig markedets forventninger til disse leveransene mange ganger forventningene om vestlige våpenleveranser til Israel.» Men jeg tilføyde at «Hamas’ angrep på Israel 7. oktober utløste øyeblikkelige verdistigninger på nesten 10 prosent.»

Likevel hevdes det nå i lederartikkelen at «å avvise koplinger [til Gaza-krigen] helt, slik Berger gjør, er også merkelig. RTX Corps nedadstigende kurskurve snudde på dagen etter at Israel startet sin krig.» Det eneste som er merkelig er avisens villedende versjon.

I kronikken understreket jeg at det er ekstra viktig at mediene rapporterer ­etterrettelig om en såpass betent sak som Gaza-krigen, fordi falske eller villedende fortellinger kan bidra til polarisering og ekstremisme. Her viste jeg til en ­artikkel i Klassekampen 6. mai, hvor man kunne lese at:

«Førre veke avslørte Klassekampen at oljefondet har tent 7,3 milliardar kroner på å vere investert i selskap som forsyner Israel med våpen etter at krigen på Gaza braut ut. Det var dette som fekk RU-leiar Kaur til å leggje ut ein video på Tiktok der ho sa at Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og Nicolai Tangen er terroristar.»

Likevel spør Klassekampen i lederartikkelen: «Er Bergers mål å sikre Ukraina fortsatte våpenforsyninger?», for deretter å svare selv at «Da er det bedre å si rett ut at han frykter slike saker bidrar til investeringsstopp i våpen ukrainere trenger så desperat, i stedet for å tåkelegge at også Gaza-krigen er god butikk for våpenindustrien.»

Slik forsøker altså Klassekampen på et sviktende grunnlag å rive ned min troverdighet og så tvil om mine motiver. Det smaker ikke så rent lite av lederartikkelens overskrift: «Tåkelegging».

Vi burde alle stå sammen i kampen mot polariserende feilinformasjon.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Iran

Selektiv fryktre­to­rikk

Innlegget «Hva vet vi om iranske biovåpen» (18. april) fremstår opplysende, men er i realiteten selektivt – og bidrar til å nøre opp under frykt og mistenkeliggjøring av Iran. Allerede i åpningen siteres Ali Akbar Hashemi Rafsanjani, som var fungerende øverstkommanderende under Iran–Irak-krigen. I innlegget omtales han imidlertid som en av «ayatollaene» – uten avgjørende kontekst: Iran var offer for omfattende kjemiske våpenangrep som drepte tusenvis av iranere og påførte over 60.000 varige skader til i dag. Saddam Hussein fikk støtte fra blant andre USA og Tyskland til å utvikle og bruke disse våpnene. Leseren inviteres så til å spekulere i om Iran kan ty til biologiske våpen dersom landet blir «desperat». Samtidig utelates det at Iran, i trekanten Israel–USA–Iran, har fremstått som en rasjonell og forutsigbar aktør i diplomati og forhandlinger – i kontrast til USA og Israel, som gang på gang har brutt folkeretten, blant annet ved å innlede angrepskrig mot Iran i juni 2025 og februar 2026. Fraværet av Israel er også påfallende.

Oslo kommune

Haugerud stryke­or­kester står i fare på grunn av Høyre­by­rådet

Det er lett å forstå reaksjonene i leserinnlegget «Korttenkt av Bydel Alna» i Klassekampen 20. april. Som leder av bydelsutvalget deler jeg bekymringen over at Haugerud strykeorkester nå står i fare, men la det være helt klart: Dette er et resultat av Høyrebyrådets kutt i bydelsøkonomien. Bydel Alna står i 2026 overfor et historisk tøft budsjett. Vi må kutte i overkant av 150 millioner. Når vi skal kutte så store summer, finnes det dessverre ingen «smertefrie» løsninger, og handlefriheten til å skjerme viktige tiltak for barn og unge forsvinner. Vårt hovedfokus er å skjerme de aller mest lovpålagte og kritiske tjenestene innen helse, omsorg og oppvekst. Strykeorkesteret og andre frivillige organisasjoner er tilbud vi verdsetter høyt.

Litteratur

Oss frikere imellom

Frikeren Per Kristiansen retter Chr. Anton Smedshaug her 21. april, og påpeker korrekt at det ikke var J.F. Cooper som skreiv «Hjortefot», men Edward S. Ellis. Derimot skreiv Cooper boka «Hjortedreper», «The Deerslayer» i 1841. Den er en del av «Lærstrømpeserien», der kanskje den mest kjente boka er «Den siste mohikaner».