Bjørn Johan Berger har delt denne artikkelen med deg.

Bjørn har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattOljefondet

Klassekampen ­tåkelegger min kritikk

Det er prisverdig at Klassekampens ansvarlige redaktør Mari Skurdal innrømmer i en lederartikkel 14. mai at avisen «burde uttrykt større forbehold» om at avkastningen på Oljefondets våpenaksjer etter 7. oktober 2023 ikke bare skyldes Gaza-krigen.

Mediene burde oftere våge å ta selvkritikk: Det er i tråd med samfunnsoppdraget og Vær varsom-plakaten, samtidig som det på sikt kan styrke medienes troverdighet.

Så langt, så vel i lederartikkelen. Det som derimot er mindre prisverdig, er at lederartikkelen tåkelegger min kritikk og setter spørsmålstegn ved mine motiver.

Lederartikkelens utgangspunkt er en kronikk jeg hadde hos VG 8. mai, hvor jeg kritiserte en artikkel i Klassekampen 3. mai for å ha fremstilt det som at kursutviklingen på Oljefondets våpenaksjer utelukkende skyldes Gaza-krigen. På avisens forside sto det sågar med store bokstaver at «Staten tjente 7,3 milliarder på rustnings-boom etter Gaza-krigen».

Innledningsvis skrev jeg at «Årsaken til verdistigningen kan i liten grad tilskrives Gaza-krigen, og i veldig stor grad tilskrives Russlands angrep på Ukraina, den spente sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, og økte forsvarsbudsjetter i Nato-landene.»

Videre hevdet jeg at «Samlet sett overgår trolig markedets forventninger til disse leveransene mange ganger forventningene om vestlige våpenleveranser til Israel.» Men jeg tilføyde at «Hamas’ angrep på Israel 7. oktober utløste øyeblikkelige verdistigninger på nesten 10 prosent.»

Likevel hevdes det nå i lederartikkelen at «å avvise koplinger [til Gaza-krigen] helt, slik Berger gjør, er også merkelig. RTX Corps nedadstigende kurskurve snudde på dagen etter at Israel startet sin krig.» Det eneste som er merkelig er avisens villedende versjon.

I kronikken understreket jeg at det er ekstra viktig at mediene rapporterer ­etterrettelig om en såpass betent sak som Gaza-krigen, fordi falske eller villedende fortellinger kan bidra til polarisering og ekstremisme. Her viste jeg til en ­artikkel i Klassekampen 6. mai, hvor man kunne lese at:

«Førre veke avslørte Klassekampen at oljefondet har tent 7,3 milliardar kroner på å vere investert i selskap som forsyner Israel med våpen etter at krigen på Gaza braut ut. Det var dette som fekk RU-leiar Kaur til å leggje ut ein video på Tiktok der ho sa at Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og Nicolai Tangen er terroristar.»

Likevel spør Klassekampen i lederartikkelen: «Er Bergers mål å sikre Ukraina fortsatte våpenforsyninger?», for deretter å svare selv at «Da er det bedre å si rett ut at han frykter slike saker bidrar til investeringsstopp i våpen ukrainere trenger så desperat, i stedet for å tåkelegge at også Gaza-krigen er god butikk for våpenindustrien.»

Slik forsøker altså Klassekampen på et sviktende grunnlag å rive ned min troverdighet og så tvil om mine motiver. Det smaker ikke så rent lite av lederartikkelens overskrift: «Tåkelegging».

Vi burde alle stå sammen i kampen mot polariserende feilinformasjon.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Politikk

Hvordan vinne valg?

Jeg kan gjerne stille som kandidat for Arbeiderpartiet – og jeg vet at jeg kan få mange stemmer hvis jeg står på liste. Jeg har tatt mange debatter og kamper internt og eksternt i partiet. Jeg vil endre politikken, og jeg vil tilbake til et Arbeiderparti vi kjente før som satte nasjonen og folkets behov før egne interesser. Jeg har allerede samlet en rekke mennesker rundt meg som kanskje ikke liker Arbeiderpartiet i dag, men som sier de vil stemme på meg hvis jeg er en kandidat som fremmer endring. Problemet er at valglovens paragraf 5–4 (1) krever at sittende kandidater fra partiet og fra valgdistriktet man bor i, må skrive under for å godta alle nye kandidater. Disse to underskriftene kan jeg se langt etter. Jeg støtter verken dagens strømpolitikk, EU-medlemskap eller utenlandsk eierskap av norske nasjonale ressurser.

Innvandring

Politisk teater med liv som innsats

Nylig møttes ministre fra Danmark, Tyskland, Østerrike, Hellas og Nederland i København og ble enige om konkrete skritt mot å opprette såkalte «return hubs» utenfor EU. Mennesker som oppholder seg i Europa uten oppholdstillatelse, skal sendes til tredjeland utenfor Europa, selv når de ikke kan returneres til hjemlandet. Dette selges inn som politisk innovasjon og handlekraft. I realiteten viser det at europeiske ledere mener enkelte menneskers lidelse er en akseptabel pris å betale for innenrikspolitisk symbolpolitikk. Det er alvorlig nok at sårbare mennesker gjøres til virkemidler i et politisk spill. Desto verre er det at både kunnskapen og erfaringene tilsier at prosjektet neppe vil virke etter hensikten, men med stor sannsynlighet vil påføre mennesker ytterligere lidelse. Et sentralt premiss for etableringen av «return hubs» er å redusere migrasjonen til Europa gjennom avskrekking. Men kunnskapsgrunnlaget peker i en annen retning: Restriktiv migrasjonspolitikk og avskrekkingstiltak gjør mennesker på flukt mer utsatte, samtidig som tiltakene har liten eller ingen betydning for beslutningen om å reise videre. Det uavhengige, danske kunnskapssenteret Mixed Migration Centre har gjennomført en undersøkelse blant 4118 flyktninger og migranter langs tre ruter over Middelhavet. 44 prosent hadde opplevd blant annet pushbacks, internering, deportasjon eller politiaksjoner.

Industri

Madshus-ski skal lages i Norge

120 år med skiproduksjon i Norge kan gå mot sin ende. De 32 ansatte ved skifabrikken til Madshus på Biri har blitt informert om at arbeidsplassen kan bli lagt ned og flyttet ut av landet. Madshus ski ble grunnlagt i 1906, og fabrikken på Biri er i dag verdens eldste skifabrikk som fortsatt er i drift. Det er en kulturinstitusjon. Det er styret som har fremmet forslag om å avvikle virksomheten. Fabrikken eies i dag av det tsjekkiske industriselskapet ConsilTech. ConsilTech eier skimerket Kästle og en skifabrikk i Tsjekkia som produserer både alpin- og langrennsski.