Bjørn Johan Berger har delt denne artikkelen med deg.

Bjørn har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattOljefondet

Klassekampen ­tåkelegger min kritikk

Det er prisverdig at Klassekampens ansvarlige redaktør Mari Skurdal innrømmer i en lederartikkel 14. mai at avisen «burde uttrykt større forbehold» om at avkastningen på Oljefondets våpenaksjer etter 7. oktober 2023 ikke bare skyldes Gaza-krigen.

Mediene burde oftere våge å ta selvkritikk: Det er i tråd med samfunnsoppdraget og Vær varsom-plakaten, samtidig som det på sikt kan styrke medienes troverdighet.

Så langt, så vel i lederartikkelen. Det som derimot er mindre prisverdig, er at lederartikkelen tåkelegger min kritikk og setter spørsmålstegn ved mine motiver.

Lederartikkelens utgangspunkt er en kronikk jeg hadde hos VG 8. mai, hvor jeg kritiserte en artikkel i Klassekampen 3. mai for å ha fremstilt det som at kursutviklingen på Oljefondets våpenaksjer utelukkende skyldes Gaza-krigen. På avisens forside sto det sågar med store bokstaver at «Staten tjente 7,3 milliarder på rustnings-boom etter Gaza-krigen».

Innledningsvis skrev jeg at «Årsaken til verdistigningen kan i liten grad tilskrives Gaza-krigen, og i veldig stor grad tilskrives Russlands angrep på Ukraina, den spente sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, og økte forsvarsbudsjetter i Nato-landene.»

Videre hevdet jeg at «Samlet sett overgår trolig markedets forventninger til disse leveransene mange ganger forventningene om vestlige våpenleveranser til Israel.» Men jeg tilføyde at «Hamas’ angrep på Israel 7. oktober utløste øyeblikkelige verdistigninger på nesten 10 prosent.»

Likevel hevdes det nå i lederartikkelen at «å avvise koplinger [til Gaza-krigen] helt, slik Berger gjør, er også merkelig. RTX Corps nedadstigende kurskurve snudde på dagen etter at Israel startet sin krig.» Det eneste som er merkelig er avisens villedende versjon.

I kronikken understreket jeg at det er ekstra viktig at mediene rapporterer ­etterrettelig om en såpass betent sak som Gaza-krigen, fordi falske eller villedende fortellinger kan bidra til polarisering og ekstremisme. Her viste jeg til en ­artikkel i Klassekampen 6. mai, hvor man kunne lese at:

«Førre veke avslørte Klassekampen at oljefondet har tent 7,3 milliardar kroner på å vere investert i selskap som forsyner Israel med våpen etter at krigen på Gaza braut ut. Det var dette som fekk RU-leiar Kaur til å leggje ut ein video på Tiktok der ho sa at Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og Nicolai Tangen er terroristar.»

Likevel spør Klassekampen i lederartikkelen: «Er Bergers mål å sikre Ukraina fortsatte våpenforsyninger?», for deretter å svare selv at «Da er det bedre å si rett ut at han frykter slike saker bidrar til investeringsstopp i våpen ukrainere trenger så desperat, i stedet for å tåkelegge at også Gaza-krigen er god butikk for våpenindustrien.»

Slik forsøker altså Klassekampen på et sviktende grunnlag å rive ned min troverdighet og så tvil om mine motiver. Det smaker ikke så rent lite av lederartikkelens overskrift: «Tåkelegging».

Vi burde alle stå sammen i kampen mot polariserende feilinformasjon.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Stortingsvalget 2025

Dårlig taper

I Klassekampen 1. oktober refererte jeg undersøkelsen som viser at sosiale forskjeller var den viktigste saken for velgerne i valget. Høyre­sidens givere prioriterte også forskjeller, og de brukte rekordmange millioner i et forsøk på å kutte formuesskatten som de rikeste betaler. Høyresiden lyktes i få valget til å handle om formuesskatt, men tapte selve slaget. Da er det ikke klokt av Arbeiderpartiet å prøve å inngå et skatteforlik med taperne og likevel gi dem litt rett. Taperne prøver nå å skrive historien, og finanstopp og høyremann Jon Gunnar Pedersen skriver 3. oktober at velgerne slett ikke har sagt nei til kutt i formuesskatten.

Fotball

De kan nekte

Uten å spille en eneste kamp, vant Israel VM-kvalifiseringen for Asia/Afrika-sonen i 1958. Israel var ikke utestengt, men medlemslandene nektet å spille med dem. Denne «seieren» var en brikke i et stort puslespill som førte til at Israel i 1974 ble utvist fra det asiatiske fotballforbundet, vedtatt av et flertall av medlemslandene. Disse landene tiet ikke om hva de var vitne til – tretti år med settlerkolonialisme og grusomheter mot palestinere. For å omgå forbudet omgjorde Fifa de geografiske kategoriene. Israel, som ligger i Asia, ble et fullverdig medlem av det europeiske fotballforbundet i 1994. 45 år med apartheid var ikke nok for UEFA til å avise dem.

Oppvekst

Ungdoms­kri­mi­na­litet

I Klassekampen 4. oktober har Liv Holmen et interessant innlegg om ungdomskriminalitet (Født sånn?). Hun forklarer fenomenet med at det er samfunnet som svikter. Hun har delvis rett, men selv verdens beste samfunn kan ikke ta seg av alle menneskelige problemer. Dagens kunnskaper om den menneskelige utvikling viser at de to første årene er skjellsettende, og at de fire neste årene har større betydning enn enhver senere periodene. Disse fakta understreker den store betydningen foreldrene har for sine barns fremtid.