Som man roper i skogen, får man svar

Klassekampen forsøker i en større anlagt reportasje å ta temperaturen på abortdebatten, uten å gå til kjerna i spørsmålet. Det er allerede klart at det til høsten vil bli flertall på Stortinget for å flytte grensen for sjølbestemmelse fra 12 til 18 uker. Det er et lite framskritt, men hvis resultatet av stortingsbehandlinga blir fortsatt abortnemnder, er vi ikke kommet videre i samfunnets syn på kvinner som fullt ut moralske og etisk kompetente mennesker. Det er jo nettopp dette abortnemndene bidrar til. Abortnemndene er ikke «noen å snakke med» som kan gi støtte til beslutningen kvinnen, eller kvinnen og familien sammen, allerede har tatt. Det er abortnemnda som bestemmer om en kvinne som søker om abort, får ja eller nei på søknaden. Abortnemndene setter kvinner, som ellers er myndige, under vergemål, uten den videre oppfølgingen som vergemålsloven setter for andre som er umyndiggjort.