DebattAbort

Som man roper i skogen, får man svar

Klassekampen forsøker i en større anlagt reportasje å ta temperaturen på abortdebatten, uten å gå til kjerna i spørsmålet. Det er allerede klart at det til høsten vil bli flertall på Stortinget for å flytte grensen for sjølbestemmelse fra 12 til 18 uker. Det er et lite framskritt, men hvis resultatet av stortingsbehandlinga blir fortsatt abortnemnder, er vi ikke kommet videre i samfunnets syn på kvinner som fullt ut moralske og etisk kompetente mennesker. Det er jo nettopp dette abortnemndene bidrar til. Abortnemndene er ikke «noen å snakke med» som kan gi støtte til beslutningen kvinnen, eller kvinnen og familien sammen, allerede har tatt. Det er abortnemnda som bestemmer om en kvinne som søker om abort, får ja eller nei på søknaden. Abortnemndene setter kvinner, som ellers er myndige, under vergemål, uten den videre oppfølgingen som vergemålsloven setter for andre som er umyndiggjort.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.