I andre halvdel av 1800-tallet ble det nasjonale internasjonalt. Grieg var en greie i hele Europa, ikke fordi «norske» melodier var sånn på moten, men fordi nasjoner skulle bygges på folket heller enn på kirke og aristokrati. Alt nasjonalt ble derfor et internasjonalt anliggende, og også tsjekkiske Bedřich Smetanas (1824–84) musikk ble tatt varmt imot av en bred kulturelite. Ikke selv om, men nettopp fordi musikkens temaer hørte til tsjekkisk folklore.
Smetanas nasjonalromantikk blir internasjonal, på godt og vondt.
Hans fedreland
