Anmeldelse

Spille med åpne kort

Nationaltheatrets «Hvem er redd for Virginia Woolf?» kunne slått hardere, men Laila Goody og Trond Espen Seim gjør det blir ubehagelig nok.

Julie Rognved Amundsen
Nerve: Samspillet mellom Laila Goody og Trond Espen Seim gir rom til både det sårbare og det pinlige. Foto: Erika HebbertNerve: Samspillet mellom Laila Goody og Trond Espen Seim gir rom til både det sårbare og det pinlige. Foto: Erika Hebbert

Hvem er redd for Virginia Woolf

Av Edward Albee

Kanonhallen/ Nationaltheatret

Regi: Hanne Tømta Lysdesigner: Øyvind Wangensteen

Med: Laila Goody, Trond Espen Seim, John Emil Jørgensrud, Maria Ómarsdóttir Austgulen

I åpningsreplikken til August Strindbergs «Dødsdansen» spør Edgar sin kone om hun kan spille noe for ham. Seinere spør hun om han vil spille kort – ekteskapet som skal gå i hatefull oppløsning framstilles som et spill – og i et spill kan alltid noen vinne. I «Hvem er redd for Virginia Woolf?» (1962) finnes det flere paralleller til Strindberg, også der er ekteparet spillere, og det ligger en usikkerhet i hvem de spiller for.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Reportasje

De brutale metodene for tvangs­mo­bi­li­sering av soldater er i ferd med å forgifte forholdet mellom den ukrainske staten og befolk­ningen.

Utdanning

Silje Hammerstad står i front for noregs­his­torias lengste læ­rar­streik. I Bibelen finn ho streike­kraft.

Nord-amerika

Canadas handels­­krig mot USA er en kamp for å overleve, og det er ikke gitt at den er mulig å vinne, sier Michael Ignatieff, tidligere leder av Canadas Liberale parti.