I åpningsreplikken til August Strindbergs «Dødsdansen» spør Edgar sin kone om hun kan spille noe for ham. Seinere spør hun om han vil spille kort – ekteskapet som skal gå i hatefull oppløsning framstilles som et spill – og i et spill kan alltid noen vinne. I «Hvem er redd for Virginia Woolf?» (1962) finnes det flere paralleller til Strindberg, også der er ekteparet spillere, og det ligger en usikkerhet i hvem de spiller for.
Nationaltheatrets «Hvem er redd for Virginia Woolf?» kunne slått hardere, men Laila Goody og Trond Espen Seim gjør det blir ubehagelig nok.
Spille med åpne kort
