Anmeldelse

Spille med åpne kort

Nationaltheatrets «Hvem er redd for Virginia Woolf?» kunne slått hardere, men Laila Goody og Trond Espen Seim gjør det blir ubehagelig nok.

Julie Rognved Amundsen
Nerve: Samspillet mellom Laila Goody og Trond Espen Seim gir rom til både det sårbare og det pinlige. Foto: Erika HebbertNerve: Samspillet mellom Laila Goody og Trond Espen Seim gir rom til både det sårbare og det pinlige. Foto: Erika Hebbert

Hvem er redd for Virginia Woolf

Av Edward Albee

Kanonhallen/ Nationaltheatret

Regi: Hanne Tømta Lysdesigner: Øyvind Wangensteen

Med: Laila Goody, Trond Espen Seim, John Emil Jørgensrud, Maria Ómarsdóttir Austgulen

I åpningsreplikken til August Strindbergs «Dødsdansen» spør Edgar sin kone om hun kan spille noe for ham. Seinere spør hun om han vil spille kort – ekteskapet som skal gå i hatefull oppløsning framstilles som et spill – og i et spill kan alltid noen vinne. I «Hvem er redd for Virginia Woolf?» (1962) finnes det flere paralleller til Strindberg, også der er ekteparet spillere, og det ligger en usikkerhet i hvem de spiller for.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Teater

Dramatiker Arne Lygre er kjent for å tematisere de store eksis­ten­si­elle spørs­må­lene. Der er det ingen rom for hans eget «jeg».

Signert

Mens bolig­mar­kedet går fra vondt til verre, må den norske bolig­ei­eren sette sin lit til algo­rit­me­styrte meglerhus.

Bøker

Forfatter Sigrid Undset blir vurdert som helgen. – Det høres nesten ut som en gimmick, sier litte­ra­tur­pro­fessor.