Anmeldelse

Spille med åpne kort

Nationaltheatrets «Hvem er redd for Virginia Woolf?» kunne slått hardere, men Laila Goody og Trond Espen Seim gjør det blir ubehagelig nok.

Nerve: Samspillet mellom Laila Goody og Trond Espen Seim gir rom til både det sårbare og det pinlige. Foto: Erika HebbertNerve: Samspillet mellom Laila Goody og Trond Espen Seim gir rom til både det sårbare og det pinlige. Foto: Erika Hebbert

Hvem er redd for Virginia Woolf

Av Edward Albee

Kanonhallen/ Nationaltheatret

Regi: Hanne Tømta Lysdesigner: Øyvind Wangensteen

Med: Laila Goody, Trond Espen Seim, John Emil Jørgensrud, Maria Ómarsdóttir Austgulen

I åpningsreplikken til August Strindbergs «Dødsdansen» spør Edgar sin kone om hun kan spille noe for ham. Seinere spør hun om han vil spille kort – ekteskapet som skal gå i hatefull oppløsning framstilles som et spill – og i et spill kan alltid noen vinne. I «Hvem er redd for Virginia Woolf?» (1962) finnes det flere paralleller til Strindberg, også der er ekteparet spillere, og det ligger en usikkerhet i hvem de spiller for.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Kronikk

Innføringa av Helse­platt­formen i Midt-Norge er blitt vurdert som «sterkt kritikk­ver­dig». Men kven skal ta ansvar for å rydde opp?

Medier

Mediene tapte 332 millioner kroner i annonse­inn­tekter i fjor. Nå ber fagfor­enings­leder Steffen Handal om en ny medie­po­litisk kurs.

Relikvieskrin

Hvorfor er det særlig i kvinne­gra­vene vi finner kristne gjen­stan­der som reli­kvie­skrin?