Kronikk

Skal pasientar og helseper­sonell ta rekninga?

Innføringa av Helseplattformen i Midt-Norge er blitt vurdert som «sterkt kritikkverdig». Men kven skal ta ansvar for å rydde opp?

KVA BLIR GJORT? Ifølgje Riksrevisjonen har både helseføretaket og departementet tungt ansvar for det tilsynelatande mislukka eksperimentet Helseplattformen har vore, skriv ­forfattarane. Her helseminister Jan Christian Vestre. Foto: NTBKVA BLIR GJORT? Ifølgje Riksrevisjonen har både helseføretaket og departementet tungt ansvar for det tilsynelatande mislukka eksperimentet Helseplattformen har vore, skriv ­forfattarane. Her helseminister Jan Christian Vestre. Foto: NTB

Helse Midt-Norge inngjekk avtale med det amerikanske selskapet Epic om å kjøpe og innføre elektroniske helsejournalar, omtala som Helseplattformen. Denne er eigd av St. Olavs hospital og Trondheim kommune, og innført i 2022. Den dåverande Solberg-regjeringa godkjende kjøpet for å prøve ut om det kunne brukast for heile landet. Mot sin vilje blei også Helse Møre og Romsdal pålagt å ta det i bruk i april 2024. Eit interessant trekk ved kjøpet var at alle kostnader, inkludert ekstrakostnader, må betalast av kjøpar. Det skal bli mindre byråkratisk og meir tid til pasientbehandling, sa dåverande helseminister Høie i 2016. I dag ligg det føre ein god del fakta og erfaringar med bruken av Helseplattformen som vitnar om det motsette. Formålet med denne kronikken er å reise spørsmålet om kven som har ansvaret for å ordne opp i den situasjonen som er skapt. Dette er lite diskutert.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Norge har inngått et tett digitalt samarbeid med India. La oss håpe at vi har tatt lærdom av Telenors Myanmar-skandale.

Social­de­mo­kra­terna var for redde for å tape valget til å vinne det. Nå står vi her med et resultat som krever målfoto.

Hvis norske politikere vil forbedre resul­ta­tene i skolen, kan det være lurt å se til England.