Kronikk

Skal pasientar og helseper­sonell ta rekninga?

Innføringa av Helseplattformen i Midt-Norge er blitt vurdert som «sterkt kritikkverdig». Men kven skal ta ansvar for å rydde opp?

KVA BLIR GJORT? Ifølgje Riksrevisjonen har både helseføretaket og departementet tungt ansvar for det tilsynelatande mislukka eksperimentet Helseplattformen har vore, skriv ­forfattarane. Her helseminister Jan Christian Vestre. Foto: NTBKVA BLIR GJORT? Ifølgje Riksrevisjonen har både helseføretaket og departementet tungt ansvar for det tilsynelatande mislukka eksperimentet Helseplattformen har vore, skriv ­forfattarane. Her helseminister Jan Christian Vestre. Foto: NTB

Helse Midt-Norge inngjekk avtale med det amerikanske selskapet Epic om å kjøpe og innføre elektroniske helsejournalar, omtala som Helseplattformen. Denne er eigd av St. Olavs hospital og Trondheim kommune, og innført i 2022. Den dåverande Solberg-regjeringa godkjende kjøpet for å prøve ut om det kunne brukast for heile landet. Mot sin vilje blei også Helse Møre og Romsdal pålagt å ta det i bruk i april 2024. Eit interessant trekk ved kjøpet var at alle kostnader, inkludert ekstrakostnader, må betalast av kjøpar. Det skal bli mindre byråkratisk og meir tid til pasientbehandling, sa dåverande helseminister Høie i 2016. I dag ligg det føre ein god del fakta og erfaringar med bruken av Helseplattformen som vitnar om det motsette. Formålet med denne kronikken er å reise spørsmålet om kven som har ansvaret for å ordne opp i den situasjonen som er skapt. Dette er lite diskutert.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Hvorfor går skeive flykt­nin­ger tilbake i skapet i møte med intro­duk­sjons­pro­grammet?

I Irland førte en boligkrise til at tusenvis av fagar­bei­dere forlot landet. Nå må Norge ta lærdom før det er for sent.

Skula er bere­bjel­ken i det norske demo­kra­tiet. Vi må samle oss om felles idear for utdanninga.