Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Fritt ord

Konti­nuitet og fornyelse

Stiftelser kan og skal ikke endre profil og retning bare «når det er alvorlig krise eller økonomisk tvang», slik Hilde Gunn Slottemo hevder i Klassekampen 17. desember. Stiftelser må hele tiden vurdere hvordan formålet de er forpliktet på best forvaltes i skiftende tider. 1) Det siste tiårets digitalisering og algoritmestyring av offentlighetene våre har dramatisk endret mulighetene for reelt fri meningsbrytning. 2) En rekke grupper av stemmer – unge, folk med minoritetsbakgrunn, bidrar for lite til vårt felles meningsmangfold, og mange blir skremt fra å delta. 3) Den dramatiske internasjonale situasjonen og sterkt autoritær politisk utvikling i land etter land har ødeleggende virkninger for fri journalistikk i Øst- og Sentral-Europa, som lenge har vært en satsing for oss. Utviklingen ute påvirker også oss, og vi må gjøre en innsats. Fritt Ord har alltid forandret seg, skritt for skritt, etter de største behovene, som Slottemos egen bok om vår historie viser. Det finnes mange stiftelser som ikke har åpne utlysninger, men er rent programstyrt. Det vil ikke vi være. Vi er stolte av at hvem som helst kan få finansiering fra Stiftelsen Fritt Ord på vår bredde av prioriterte områder.

Innvandringspolitikk

Hvilke merke­lap­per, Tonje Brenna?

Klassekampen har 17. desember et oppslag der SVs Marian ­Hussein argumenterer mot det SV (og mange andre) oppfatter som innstramming av Aps innvandrings­politikk. Man kan sjølsagt være enig eller uenig i Husseins ­beskrivelse og argumentasjon. Men avisas referat av svar fra Aps nestleder Tonje Brenna holder ikke mål. Der refereres Brenna på at SV «(…) ikke vil diskutere dette, men i stedet har behov for å dele ut merkelapper». Hussein diskuterer jo! Hvilke merkelapper er det Brenna viser til? Siden Klassekampen ikke ga seg til tid til å sjekke hva disse merkelappene var, og heller ikke Brenna viste til merkelappene i svaret, ber jeg om at enten avisa og/eller Tonje Brenna tar seg tid til å forklare Klassekampens lesere hvilke merkelapper Hussein har delt ut.

Sydney-massakren

Hvem holder hatet i live?

Massakren ved Hanukka-feiringen på Bondi Beach i Sydney var motivert av antisemittisme. Samtidig fortrenger det ensidige fokuset på antisemittisme i vår globale offentlighet den underliggende infrastrukturen som øker sannsynligheten for flere terrorangrep og massedrap. En infrastruktur som handler om mer enn trusler mot jøder. I tillegg har vi de som distraherer med vilje. Netanyahu-regjeringen og Israels støttespillere forsøker å utnytte massakren i Sydney til å undertrykke og stilne protester til støtte for palestinerne ved å male et bilde av hele bevegelsen som støttespillere for terrorisme. Som om Sydney-massakren på magisk vis skulle viske ut politikken for ødeleggelse, utsulting og drap som statsminister Netanyahu har vært pådriver for i Gaza-krigen. Etter massakren har Donald Trump skrevet under en presidentordre som utvider restriksjonene for å komme inn i USA til også å gjelde folk med palestinsk pass.