Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Medier

Husk det som skjer nå

Det internasjonale nyhetsbildet de siste årene har vært kaotisk: Global pandemi, økonomiske kriser og massevis av kriger og konflikter. Det skjer altfor mye, hele tiden. Da Trump tapte valget i 2020, forsøkte han å begå statskupp, støttet av tilhengerne. Saken kommer sjeldent opp i dag. Da Epstein-filene kom ut, ble kjent at Trump var på Epsteinøya. Ikke lenge etter ble Maduro kidnappet og Grønland truet. Plutselig har alle glemt Epstein-filene, for ikke å nevne Gaza.

Usa

Dumme Donald Trump

Bendik Wolds spalte i Klassekampen 16. januar («Dum og dummere») føyer seg inn i rekken av debattinnlegg og kommentarer som fremstiller Donald Trump nærmest som en idiot, eller med Wolds ord en «pompøs, selvopptatt klovn». Helt siden Trump meldte seg på den amerikanske presidentvalgkampen i 2015, har gjennomgangstonen i Norge vært nedlatende og nærmest medlidende på det amerikanske folkets vegne, selv om de faktisk har valgt ham. Trump er korrupt, lyver når det passer ham (ofte) og er sannsynligvis skyldig i både økonomisk kriminalitet og seksuelle overgrep i tillegg til forsøk på statskupp. Men dum? Vi snakker om en mann som har eksamen fra en av verdens beste handelshøyskoler (Wharton School ved University of Pennsylvania, der blant annet Nikolai Tangen også har studert), som har lykkes i å bli valgt til president i verdens mektigste land to ganger og som i en alder av snart 80 år er i ferd med å endre både det amerikanske samfunnet og den økonomiske og politiske verdensordenen på grunnleggende måter. Har vi noensinne sett en demokratisk valgt politiker som har nådd sine mål raskere og mer effektivt? Kan han da være «dum»? Trumps «dumhet» består i å si og gjøre ting som vi er uenige i. For den som har villet se, har han hatt klare politiske mål fra starten: færre statlige reguleringer, mer makt til de superrike, kutt i sosiale utgifter, redusert innvandring, nedprioritering av miljø- og klimatiltak.

Statens pensjonsfond utland

Oljefondet må ut av Silicon Valley

Det var bemerkelsesverdig i høst, da vi snakket om Etikkrådets rammer. Det handlet primært om hvor mye vi kunne investere i selskaper som bidro til folkemordet i Gaza, men finansministeren kom med et interessant poeng: Hvis Etikkrådet fikk utvidet mandatet sitt, kunne Oljefondet være nødt til å selge seg ut av flere amerikanske tekselskaper. Når vi ser på kroner og ører, er det ikke rart Stoltenberg blir nervøs. De ni mest verdifulle aksjeandelene vi eier, er alle amerikanske tekselskaper – Nvidia, Microsoft, Apple, Amazon, Alphabet, Meta, Broadcom og Tesla. Under folkemordet i Gaza økte vi eierandelen vår i Palantir, som på den tiden bidro med overvåkingsteknologi til Israel, og som i dag også selger tjenestene sine til blant annet ICE i statene. Stoltenberg hadde et poeng han ikke burde ha kommet med, og det er at det er direkte uetisk å være medeier i disse selskapene. Palantir er et av de mest skrikende eksemplene, men odisse selskapene, og eierne av dem, har bidratt til den verden vi lever i nå. Amazons Ring-kameraer blir for eksempel brukt av ICE til å overvåke nabolag de planlegger å angripe, uten samtykke fra dem som bruker dem. Inn kommer nå Grønland.