Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Vm

Skål?

Professor Runar Døving funderer i Klassekampen 27. mai på om han skal heie på Senegal i fotball-VM, fordi han mener at de er frie for hykleri. Døving tar videre opp boikott eller ikke og korrupsjon. Folk må få heie på de landene de vil. Afrika har for få plasser i VM, Europa har for mange. Når det gjelder Senegal: Bør en heie på et land som nylig skjerpet straffene for homofili og som ble fratatt tittelen som vinner av Afrika-mesterskapet på grunn av spillsabotasje? Spillerne gikk i garderoben da Marokko fikk straffespark på overtid. Kaptein Man’e ble igjen på banen og så temmelig fortvilet ut. Jeg kommer ikke til å støtte et slikt lag.

Streik

Vel overstått streik!

Gratulerer til alle streikende i hotell og servering. Nærmere full seier går det vel ikke an å komme? For en gammel mann minner det NHO Reiseliv nå opplever om hvordan arbeidsgiverne gikk på trynet da de prøvde å knekke Jern og Metall i tariffoppgjøret i 1986. Til alle som er så bekymra for manglende integrering av innvandrere i Norge: Se til Fellesforbundet og hotellbransjen. Jeg har besøkt flere streikevakter i Lillehammer den siste tida. Det er jo nærmest et «Mini-FN» du møter. De heimeavla gudbrandsdølene er i klart mindretall. Kampviljen, samholdet og motet hotellarbeiderne har vist, er et forbilde for hele fagbevegelsen. Praksis er viktige enn store ord.

Energiøkonomisering

Enova, for de velbe­slåtte!

Viss du tilhører de som har et hus frå 1960-70-80 tallet, uten å ha rimelig bra med gryn, så er tilskuddan du kan få frå Enova til energiøkonomisering bare ein vits. Reknestøkket er så dårlig at det må være noen på et kontor med millionlønn som syns dette er bra. Viss du skal skifte seks vinduer i huset ditt så koster det minimum 80.000,- (innkjøp og arbeid). Til dette kan du få cirka 2500,- i støtte frå Enova. Reknestøkket fortsetter likeens for etterisolering av loft, yttervegger og så videre. Det betyr at du må ha rimeleg bra med pæng for å ha råd til å gjennomfør prosessen for å få eit energiøkonomisk hus. Hva mener Enova selv om tilbudet? Hvem kan ta opp dette for å fikse ei tilskuddsordning som faktisk vil utgjøre ein forskjell for de som ikkje er så velbeslåtte? Ja. Dette er ei utfordring til Rødt, MDG og SV. Viss tilskudd for å faktisk få til energibesparelse på de mange tusen husan vi har frå 1960-70- og 80-tallet skal utgjær ein forskjell, må tilskuddan opp i størrelsesorden én million per hus.