Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Beredskap

Krig må føre til merkjøp av busser og tog.

Krigen i Midt- Østen har allerede ført til knapphet på drivstoff i noen land, herunder Italia og Frankrike. Alt tyder på at krig vil fortsette, og da må myndighetene handle! Mens politikere år etter år har vegret seg for å sette inn tiltak for å bli kvitt rushtidskøer inn og ut av byer, så vil drivstoffmangel gi innbyggere, industri, service og handel en helt annerledes situasjon. Uten drivstoff kommer ikke folk seg på jobb med bil, og råvarer og produkter kommer ikke til fabrikker og markeder. Busse og tog må anskaffes for å sikre oss mot lammelse. Busser og tog blir nå mer enn å sikre andre gode kvaliteter, buss og tog blir beredskap og en direkte ­nødvendighet for at ­samfunnet skal fungere, Anskaffelse av mange nye busser og tog og opplæring av sjåfører tar tid. Derfor må regjering og ­Stortinget handle nå!.

Nato

Norge og Nato

Et gammelt ønske fra venstresiden har vært å få Norge ut av Nato. Argumentasjonen var moralsk. Så lenge vi var med, ble vi medansvarlig for USAs kriger i Vietnam og Irak som manglet totalt etisk begrunnelser og i Afghanistan der den i beste fall var syltynn. Ansvarlige politikere ristet på hodet. Vi trengte Nato for å kunne forsvare vårt eget land: hodeløs moralisme! Etter Russlands angrep på Ukraina har både SV og Rødt sluttet seg til de ansvarliges rekker, og særlig Rødt har engasjert seg i forsvarspolitikken. Men kan det begrenses til forsvarspolitikk i dagens situasjon? De fleste europeiske landene har blitt angrepet av en krigsfrykt basert på en urealistisk analyse av Russland.

Datasentre

Det nye Ap

Takk til Rødt for forslaget om konsesjon for datasentre. Det betyr folkestyre og ikke pengestyre. Arbeiderpartiet ønsker store datasentre, som betyr prioritering av de med aller mest penger. Det er basert på ren bedriftsøkonomi, i samsvar med ­nyliberalismen til de borgerlige partiene. Det samme gjelder strømstøtten til Ap, hvor de som bruker mest strøm får mest støtte. Alternativet er det sosiale og utjevnende med like mye til alle husholdninger og med samme beløp til små bedrifter. Arbeiderpartiets krav om størst mulig avkastning fra oljefondet har ført til nedleggelse av etikkrådet og penger til tek-milliardærene i USA. Et bidrag til privat maktkonsentrasjon i verden og avdemokratisering. I dag er det Rødt som fører politikken som Ap førte og ble stort på, før og under Einar Gerhardsen.