Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Fotball-vm

Gisler for ytre høyre

I valget om å ydmykt ta en «sosiale medierdetox» i ferien gjorde jeg likevel ett unntak: Twitter/X. Unnskyldningen var at jeg der kunne holde meg oppdatert på fotball-VM, uten å bli distrahert av andre useriøsiteter. I uken før vi tapte mot England, bladde jeg stolt gjennom all den positive oppmerksomheten som strømmet inn etter at vi nok en gang slo Brasil. På jakt etter nasjonal selvbekreftelse serverte algoritmene meg to typer innhold: internasjonale beundrere som hyllet roingen og innlegg om Haalands flagrende hår. Sistnevnte håper at landslaget kan bli et ideal for unge fotballdrømmer. Men da jeg bladde videre, oppdaget jeg raskt at vi ikke var alene om å feire Norges seier. Landslaget har også blitt et ideal for approprierende rasister og ytre høyre. Hele Norges Haaland knebler den mørkhudede spilleren fra Brasil, Vinícius Júnior i en KI-generert rekreasjon av drapet på George Floyd. Og slik drar Elon Musks algoritmer meg inn i VMs skyggeside.

Førdefjorden

En dom uten virkning?

I Klassekampen 8. juli gjør Oddmund Enoksen det samme som regjeringen. Han prøver å bortforklare Høyesterettsdommen mot deponering av gruveavgang i Førdefjorden. Dommen er kort og klar. Anken forkastes. Sakskostnadene skal staten betale sammen med Engebø Rutile and Garnet AS og Norsk Industri. Med det blir dommen i Borgarting lagmannsrett rettskraftig.

Klima

Dei nye naboane

Europa brenn. I august og september ligg det an til nye hetebølgjer som kan løfte temperaturane ti–15 grader over normalen i Sør- og Sentral-Europa. The World Meteorological Organization (WMO) åtvarar om at me kan få tusenvis av varmerelaterte dødsfall i land som Frankrike, Italia, Spania og Hellas. Dette er ikkje lenger unntak – det er den nye normalen. Og når klimaet endrar seg så raskt, endrar også Europa seg. Det er på tide at me i Noreg snakkar om det som kjem: dei nye naboane. Klimaflyktningane frå Europa.