Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Palestina

Den politiske streiken og budsjett­for­liket

I dag oppfordrer ­representantskapet i LO i Oslo tilsluttede foreninger, avdelinger og klubber til å gå ut i politisk streik for å kreve at folkemordet på Gaza stanser og Oljefondet trekkes ut av Israel. Flere fagforeninger, Utdanningsforbundet i Oslo, LO i Bergen og LO i Trondheim har også vedtatt politisk streik. Samtidig foregår innspurten på budsjettforhandlingene for de fem partiene Sp, Ap, MDG, SV og Rødt. De samme kravene som på torsdagen er skrevet ut på streikeplakater og -brosjyrer, og som fremmes fra talestoler og i sosiale medier, ligger på det rødgrønne femkløverets forhandlingsbord. Fellesutvalget for ­Palestina takker LO Oslo for streikeinitiativet og støtter derfor varmt opp om denne ­solidaritetsmarkering med det palestinske folket og mot norsk økonomisk involvering i Israel ­gjennom Oljefondet. Dette landet som dreper og lemlester, okkuperer og ­annekterer, fengsler og straffer uten lov og dom, bruker sult som våpen. Politisk streik sender ei sterk og tydelig melding til oss alle, men ikke minst til budsjettforhandlerne. Fellesutvalget for Palestina vet at tre av de fem partiene – MDG, SV og Rødt – i sitt arbeid på Stortinget og i valgkampen har fremmet mye av de samme synspunkt og krav som streikekravene. Hva så med Sp og Ap? Vi både tror, håper og – faktisk – forventer at de lytter til alle de som nå streiker på denne torsdagen.

Havbunnsmineraler

Har LO glemt hvem de repre­sen­terer?

Mandag kveld gikk LO-leder Kine Asper Vistnes ut i Dagens Næringsliv og ba Arbeiderpartiet stå hardt på åpningen av gruvedrift på havbunnen. Hvorfor disse mineralene er så viktige for LO, er vanskelig å forstå seg på. Både EU og Nato trekkes frem som markeder som ønsker seg mineralene, men argumentet holder ikke vann: De fleste EU- og Nato-land og europeiske industrikonsern har skrevet under på at de ikke vil kjøpe norske havbunnsmineraler. Næringen selv har lenge slengt ut mange fine ord om liv langs kysten og i Nord-Norge. En ny, storstilt offshorenæring! Å finne opp oljen på nytt har selvsagt egne utfordringer: Det vil ha store miljøkonsekvenser og ta lang tid. I tillegg har det vist seg vanskelig å finne en løsning for å sikre et godt og trygt arbeidsmiljø, om det i det hele tatt er mulig. Daglig leder i Adepth Minerals har kalt arbeidsmiljøloven for en «show-stopper for hele havbunnsmineralsektoren», og vil helst at den ikke skal gjelde for næringen. LO må ha glemt at de skal representere arbeiderne, for i nevnte DN-sak står de sammen med nettopp Adepth om kravet.

Ukraina

Naivt!

Kommentarene fra utenriksredaktør Ole Øyvind Sand Holth og politisk redaktør Bjørgulv Braanen 24. og 25. november tvinger meg til å spørre: Er Klassekampens redaksjon sikre på at de støtter den ukrainske kampen? Problemene starter med betegnelsen «Trumps fredsplan», som begge bruker. Ifølge Washington Post leste ikke Trump planen i det hele tatt. Kanskje den hadde for mange bokstaver, hvem vet. Planen kan kalles «Putins ønskeliste».