Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Minneord

Orga­ni­sa­sjons­ta­lentet

Antirasisten, kommunisten og fotballmennesket Anders Knut Krystad er død. Kondolerer til oss alle. Takk for laget. Kampen fortsetter. Jeg traff ham første gang på Ilseng sommeren 1991. Han så ut som litt av hvert, han så ganske skummel ut i grunnen, med barbusen sin. Det var ikke minst derfor jeg tok kontakt, livet har lært også meg at man skal ikke skue hunden på håra eller mannen på sveisen, og dét har jeg aldri angra på. At Anders var et organisasjonstalent av de sjeldne skjønte jeg også i løpet av ukene jeg var på anstalten.

Geopolitikk

Antikrigs­ar­beidets år

Vi lever i utrygge tider. Fiendebilder forenkles, reelle hensikter tilsløres, og krigspolitikk pakkes inn i høytidelige ord. For arbeidsfolk i Norge er spørsmålet enkelt: Hva betyr dette for oss i 2026? Vestlige ledere snakker fortsatt om «demokrati», «utvikling» og «menneskerettigheter». I praksis oppleves politikken annerledes for store deler av verdens befolkning. USAs kidnapping av Venezuelas president Maduro og piratvirksomheten mot landets oljetankere gjør det stadig vanskeligere å ta retorikken på alvor. For mange betyr vestlig innblanding ran, vold og krig. Resultatet er økende konflikt.

Eu

Braanens smale sik­ker­hets­for­stå­else

Bjørgulv Braanen bruker Klassekampens leder 7. januar til å argumentere mot at det er noe i den nye sikkerhetssituasjonen som tilsier at Norge vil være tjent med å melde seg inn i EU. Dette mens Ukraina-krigen fremdeles pågår og altså noen dager etter at Trump utvetydig demonstrerte sin manglende respekt for lands suverenitet i Venezuela, samtidig som han kommer med utvetydig trusler om å ta Grønland. Braanen argumenterer militært og overser at Europa, sammen med Canada, står aleine igjen som forvaltere av en regelbasert verdensorden, en orden Norge som en liten nasjon er helt avhengig av. Europa står igjen som ei øy i kamp for demokrati, menneskerettigheter og rettsstat i en verden der den sterkeste rett gjelder. «Viktige nasjoner som Canada, Storbritannia, Norge og Tyrkia er som kjent ikke med i EU», skriver Braanen. Å lene seg på det autokratiske Tyrkia i sikkerhetspolitikken i nordområdene virker ikke umiddelbart betryggende. Hvilken interesse Tyrkia skulle ha for tryggheten for Svalbard i et Nato som har falt fra hverandre, noe som er en åpenbar mulighet om Trump tar Grønland, er ikke innlysende. Like lite innlysende er det at EU-motstandernes snakk om et nordisk forsvarssamarbeid er lite annet enn luft.