Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Mantena

Kritisk kompetanse sendes ut av landet

Verkstedarbeidera på jernbanen i Oslo gikk 19. mai ut i politisk streik for at togenes understell fortsatt skal bli vedlikeholdt i Norge. Dette rett etter nyheten om at regjeringa ønsker fullmakt til å kunne helt eller delvis selge det statseide vedlikeholdsselskapet Mantena. Selskapet utfører flere forskjellige typer oppgaver på jernbanemateriell. Vårt anliggende nå er komponentvirksomheten, som bare fins på Grorud i Oslo. Fra driftsverkstedene i Norge kommer togenes understell inn på lastebiler til Grorud. Delene demonteres og sendes til overhaling til forskjellige avdelinger, for deretter å bli montert på igjen og kjørt tilbake til verkstedene.

Barnehage

Barne­ha­gens traume­pe­riode

I psykologmiljøer er man opptatt av tilknytning, som starter med mor-barn: livets første dyade. De fleste psykologer er likevel forsiktige med å snakke offentlig om sunn utviklingspsykologi versus sosialdemokratisk kultur. Det river i alle normalt tilknyttede mødres hjerter å forlate ungen hylende i barnehagen i traumeperioden – barnehagens «tilvenningsperiode. De fleste kvinnelige psykologspesialister innrømmer på bakrommet at det ikke er bra for ettåringer å rives fra mor for å gå i barnehage. Tidligst 1,5 til to år er den gjengse oppfatning. Etterhvert som mer konservative Gen Z får posisjoner vil det trå frem psykologfaglige autoriteter som sier sannheten om flere tiår med barnehagetraumatisering. Fokus på alle samfunnsområder vil bli hva som er naturlig, fornuftig og sunt.

Antisemittisme

Nullto­le­ranse for rasisme

Snublesteinene i Oslos gater er en viktig påminner om skjebnen til de norske jødene under andre verdenskrig. Vandalisering av disse minnesmerkene er en alvorlig og uakseptabel handling. Thea Abela Yakira Oldan skriver i et innlegg 15. mai at Palestina-bevegelsen må tåle spørsmål om hvorvidt vandaliserte snublesteiner var forbundet til demonstrasjonen i Oslo 9. mai, som markerte at det er gått 78 siden Nakba, den etniske rensingen av Palestina i 1948. Nærmere undersøkelser har vist at hendelsene ikke henger sammen. Hærverket var begått kvelden før den nevnte demonstrasjonen.