Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Matmomsen

Lavtlønns­oppgjør for velferds­staten

I Klassekampen 21. mars hadde politisk redaktør Bjørgulv Braanen en interessant kommentar om prinsippene for velferdsstaten i forbindelse med diskusjonen om å redusere matmomsen, og om dette skulle gjelde for alle eller bare for noen. Han hevdet at et prinsipp for velferdsstaten var allmenne ordninger, og følgelig måtte en nedsettelse av matmomsen gjelde alle. Å gå inn for noe annet, var å bidra til å svekke grunnlaget for velferdsstaten, prinsippet om allmenne ordninger. Det er helt riktig og viktig å holde fast på at velferdsstatens ytelser til befolkningen skal være allmenne og gjelde for alle. Men gjelder det samme for finansieringen av velferdsstaten, som hovedsakelig skjer gjennom skatter og avgifter? Det allmenne prinsippet for finansiering av velferdsstaten er at skatter og avgifter skal være rettferdige og virke omfordelende, og dermed bidra til å utjevne de forskjellene i levekår som markedsøkonomien skaper. For å få til det må skatter og avgifter nettopp ikke være like for alle. Det er derfor skattene er progressive, og det er derfor luksusvarer som bare de velhavende fra øvre middelklasse og oppover kjøper gjerne kan ilegges høyere avgifter enn dagligvarer som alle må ha, og der hvor forbruket endrer seg lite med prisen, som tannpasta og doruller.

Regjeringen

Senter­par­tiets dob­belt­spill

Var Stortinget en fotballstadion, ville forrige ukes spill ført til full storm blant fans, trenere og lagkamerater. Se bare for deg en spiller som underveis i kampen plutselig rusler over banen, tar på seg motstandernes drakt og begynner å spille for dem. Uhørt! Likevel var det dette Senterpartiet valgte å gjøre i forrige uke. Etter å ha gjort en avtale med de rødgrønne partiene om budsjettet, valgte de like godt å bryte den og å stemme sammen med høyresiden for å kutte drivstoffavgiftene. Det var en real sklitakling på eget lag. Rødgrønn er ikke en merkelapp du kan klistre på deg selv, men en politisk retning du forplikter deg til. Det handler om hva du gjør når fløyta går. Og når Senterpartiet velger løsninger som øker utslippene, svekker fellesskapet og gir mest til dem som allerede har mest, blir det vanskelig å se hvilket lag de egentlig spiller for. For det er lite rødgrønt med kutt i drivstoffavgiftene. Det selges gjerne inn som god distriktspolitikk, men i praksis er det en dyr gavepakke til dem som kjører mest og ofte har mest fra før.

Tannhelse

Tannemalje og vitamin K2

De siste dagene har NRK fortalt om medfødte tannskader og dårlig tannemalje hos nesten hvert fjerde barn i Oslo, og ingen vet hvorfor. Vitamin K2 er viktig for dannelsen av emaljen; dagens kostråd gir lite K2. Det kan være en sammenheng. Emaljen dannes fra kalsium og fosfat i blodet. Cellene som lager emaljen, trenger vitamin K2. Det er få kilder i norsk kosthold til K2: Det finnes i noen få typer moden ost og litt i animalske produkter. Sunn mat er magert kosthold, magre melkeprodukter, lite smør, lite kjøtt og mye fiber, men med lite fett blir ikke fettløselig K2 tatt opp i blodet.