Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Helsesektoren

Snu pyramiden

Organiseringen av helsesektoren er topptung. Antallet lederstillinger har økt kraftig, samtidig som det kuttes og tynnes i helsetejenestene. Det er på høy tid å snu pyramiden slik at eventuelle kutt fra nå av foregå i systemets topp: i byråkrati, konsulentvirksomhet og administrativ ledelse. Det innsparte skal man heller investere i bedre tjenester til befolkningen gjennom styrking av helsearbeidere og sykepleiere. Helseledelsens primære ansvar er å løfte frem og legge til rette for velfungerende systemer for dem helsesektoren er til for: pasienten og personalet.

Økonomi

Svar til Nygård

Odd Erik Nygård (Klassekampen 25. august) har rett sin kritikk av min omtale av LOTTE-Konsum (Klassekampen, 12. august). Like fullt er eg framleis skeptisk. Sjølvsagt vil innføring av full meirverdiavgift på elbilar representere ein progressiv skatteauke, fordi det fram til i dag i hovudsak er folk med relativt høge inntekter som kjøper elbilar. Men notida har ei historie: I fleire år har dei rikaste nytt godt av totalt momsfritak på kjøp av dyre elbilar, og staten har tapt mange titals milliardar kroner på dette skattefritaket.

Uføretrygd

Finn jobbene, Frp!

Nylig kom Frp med et nytt forslag om å skrote uføretrygd til de under 40 fordi de ønsker å få flere ut i jobb. Jeg mener disse jobbene til de med nedsatt arbeidsevne ikke finnes. Løsningen om å fjerne uføretrygd vil potensielt bli livsfarlig for unge som prøver å stable et liv på beina uten økonomisk trygghet. Selv har jeg mottatt ulike trygdeytelser i ti år, og her er min betraktning om arbeidsliv og restarbeidsevne. Hint: ­Fattigdom er dårlig medisin. For meg virker det som at folk tenker at uføre faktisk kunne fungert i en jobb der ute som bare står tom og venter på dem. Som om det er mange muligheter for oss, men det er så behagelig å få penger fra Nav at det ikke finnes nok goder ved å ha en jobb. Da har jeg to ting jeg vil si.