Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Eldreomsorg

Pårørende roper varsko og ansatte går gråtende hjem

I en rekke medieoppslag har ansatte gått ut og beskrevet eldre på Høyres privatiserte sykehjem, Uranienborghjemmet, som er redde, som ligger i egen urin, eller som i verste fall dør alene og isolert. Vi har hørt historier om ansatte som går gråtende hjem fra nattevakt. Og om hvordan hele 35 ansatte sluttet på ett og samme år. Høyre kaller det gjerne for valgfrihet. Men det er ingen tvil om at de eldre og de ansatte som skal passe på dem, opplever det som utrygghet. I slutten av juni gikk en gruppe pårørende ut med en alvorlig bekymringsmelding. De fortalte om bemanningsflukt, tvungen leggetid rett etter klokken 20, eldre som gikk sultne og manglende tilsyn om natten. Uranienborghjemmet er ett av de fire sykehjemmene som Høyre-byrådet konkurranseutsatte i fjor. Nå drives det av et kommersielt selskap som aldri hadde drevet sykehjem før. Da alarmen gikk og varselet ble offentliggjort, responderte helsebyråden fra Høyre med å be Sykehjemsetaten om å oppdrive en skriftlig redegjørelse fra Smartlegen. Så konkluderte etaten, på rekordtid, med at driften var helt forsvarlig.

Israel

Åpent brev til landets parti­le­dere

Hvorfor er dere så tause om oppfordringen til massemord fra israelske myndigheter? Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir har nylig anmodet om at det bør drepes 30 eller 40 palestinere hver natt i Gaza. Han legger til at palestinere ikke har noe menneskeverd, da de alle bare er menneskedyr. Det er den samme statsråden som nå er ivrig engasjert i monteringen av galger i israelske fengsler til henrettelse av palestinske innsatte. Han ivrer også for å tilrettelegge for at publikum kan få bivåne henrettelsene. FNs generalsekretær har uttrykt sin skarpe fordømmelse og omtalt uttalelsene som forferdelige. Både Frankrike og Tyskland har fulgt opp fordømmelsen. Frankrikes utenriksminister betegner anmodningen fra Ben-Gvir som uakseptabel og umenneskelig. Han har ifølge Filter tilføyet at volden fra israelske bosettere mot palestinerne bør fylle oss alle med avsky. Det er verdt å merke seg at denne kritikken kommer fra to av de landene som hittil hardest har undertrykt kritikk og demonstrasjoner på vegne av Palestina. Men hvor er fordømmelsene fra norske toppolitikere? Er virkelig arbeidet med avgifter på drivstoff og strømstøtte så tidkrevende at det ikke er rom for et tydelig oppgjør med oppfordringer fra israelsk regjeringsnivå til drap, samt støtte til bosettervold? For det kan vel ikke være viljen som svikter?.

Eøs-avtalen

Ingen ny EU-taktikk fra NHO

Anders M. Andersen kommer i Klassekampen 19. august med en merkelig og udokumentert påstand om at NHO ønsker å svekke EØS-avtalen som et skritt mot EU-medlemskap. Det stemmer ikke. Jeg kan berolige alle med at NHO på ingen måte ønsker å svekke EØS-avtalen, verken direkte eller som en omvei til noe annet. For norsk næringsliv er EØS livlinen som sikrer markedsadgangen til Norges viktigste handelspartner. Om lag to tredeler av norsk eksport går til EU-markedet.