Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Integrering

Kutt som svekker rettig­heter, antira­sisme og tillit

I årets første runde med den nye, søkbare ordningen for nasjonale ressurssentre for integrering fikk ti av 23 søkere tilskudd. Noas, OMOD, LIM og Utrop er blant dem som ikke står på listen over innvilgede søkere. Antirasistisk Senter får redusert tilskuddet med om lag 1,2 millioner kroner sammenlignet med 2024-nivået. Det som nå skjer, rammer ikke tilfeldige aktører. Noas har i mange år vært en sentral rettighetsaktør for asylsøkere og flyktninger. OMOD og Antirasistisk Senter har vært en tydelig stemme mot offentlig diskriminering og rasisme. Utrop har vært en viktig flerkulturell mediearena og offentlighet for grupper som ellers ofte slipper lite til i den brede samfunnsdebatten.

Psykisk helse

Svikt på alle nivå

Riksrevisjonen har stadfestet at vi har sviktet barn og unge som sliter psykisk. Det finnes knapt ett område som unnslipper riksrevisorens kritikk. Manglende lavterskeltilbud, svikt i spesialisthelsetjenesten, overbelastning av helsesykepleiere – systemet er ikke rigget for å håndtere en av samfunnets viktigste utfordringer. Riksrevisjonen konkluderer med at tilstanden er «kritikkverdig». Det ordet bør aldri være nødvendig å bruke om tjenester for barn i sårbare situasjoner. Enda mindre i en tid hvor så mange barn og unge sliter.

Usa

Amerika leser Bibelen

Denne uken arrangeres offentlig høytlesning av Bibelen fra perm til perm i Washington D.C. Rundt 500 personer deltar, inkludert flere politikere, kristne ledere og kjente personer. Før helgen ble det kunngjort at også Donald Trump ville bidra fra Det ovale kontor, og tirsdag var det hans tur. Vi skulle kanskje ønske at de hadde gitt ham Bergprekenen og den gylne regel, men isteden lot de ham lese et utdrag fra Det gamle testamente. Valget av 2. Krønikebok 7,11–22 kan virke tilfeldig. I virkeligheten var det sterkt strategisk. Nøkkelbudskapet kom i vers 14: «Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender om fra sin onde ferd, så vil jeg høre i himmelen, tilgi folkets synder og lege deres land.» Teksten handler om personlig endring av holdninger og handlinger.