Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Nav

«Burde vist»

Først en stor takk til Klassekampen gravegruppe for solid arbeid med det som må være norgeshistoriens største trygdeskandale. Jeg har selv jobbet mange år i og med Nav og mener at mange flinke folk gjør mye godt arbeid der. Men det er sider ved Navs regelverk som er dypt urettferdig og menneskefiendtlig. Det er påtakelig å se hvor mye ressurser staten nå bruker for å fri seg fra sitt ansvar for ofrene etter trygdeskandalen. Når det gjelder feil andre veien, er jo Nav selv knallharde. Når du mottar ytelser, gjøres du oppmerksom på at om du får for mye utbetalt, så vil pengene bli krevd tilbake. Og det gjelder uansett om det er Nav selv som roter.

Kronisk utmattelsessyndrom

Hvem kan stoppe Nav?

For å få en ME-diagnose i Norge er det ikke nok å ha kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS), en må også ha fått diagnostisert anstrengelsesutløst systemforverring (post-exertional malaise (PEM)). De som har fått denne diagnosen blir ofte verre, til dels betydelig verre, av de pålagte opptreningsoppleggene som Nav stiller som krav for å innvilge uførepensjon. På forespørsel i 2023 om Nav visste hvor mange som kom tilbake i jobb med disse «tvangstiltakene» var svaret at Nav ikke så det som sin oppgave å forske på det. Men dette har ME-foreningen gode data på. I en undersøkelse fra mai 2023 (n= 820) svarer under én prosent at de har opplevd bedring, eller har kunnet redusere uførhetsgraden, på grunn av tiltakene de ble pålagt av Nav. Mens 84 prosent svarte at de var uenig eller sterkt uenig i at de hadde blitt bedre av behandlingstiltakene. Det hører også med til historien at Nav krever at pasienter må gjennomføre behandlingstilbud spesialisthelsetjenesten ikke har, eller vil gi, ME-sjuke, før de eventuelt kan få uføretrygd. Sivilombudet har påpekt at Nav ikke kan kreve behandling der behandlende lege mener det er fare for forverring. Stortinget har også gjort vedtak om at NAV ikke skal kreve behandling som ikke er tilgjengelig. En advokat tok opp dette i forbindelse med en konkret sak.

Likestilling

Likestil­lings­de­batten tåler ikke slurv

Klassekampens sak om at én av tre unge menn mener at kona skal adlyde mannen, skapte nylig reaksjoner. Avisen intervjuet tre unge menn som sier kloke ting om likestilling, men fremstiller det som at de skiller seg ut fra menn i samme aldersgruppe. Som leser blir det nærliggende å konkludere med likestillingskrise. Men som det er blitt påpekt og presisert i etterkant, har ingen nordmenn tatt del i undersøkelsen artikkelen bygger på. Selv om slike holdninger må tas på alvor, også når de finner sted i andre land, så skaper en sak som denne flere utfordringer. Når vi presenterer funn fra helt andre samfunn som om de sier noe om norske unge menn, risikerer vi å tegne et bilde som ikke stemmer. Det kan få konsekvenser. Forsker Dag Wollebæk advarer mot dette i Journalisten. «Denne typen saker kan skape selvoppfyllende profetier, der tenåringsgutter tenker at det er en helt normal holdning å ha at kvinner skal adlyde menn», sier han. Jeg deler hans bekymring. Men jeg er like bekymret for at vi får en likestillingsdebatt som på den ene siden fremmedgjør en gruppe vi trenger i likestillingskampen, og som på den andre siden fører til at vi bruker tid på å skyggebokse heller enn å ta tak i de reelle utfordringene. Klassekampen har i etterkant lagt inn en rettelse i saken, og redaktør Mari Skurdal har erkjent at inngangen til saken ga et feilaktig bilde. Samtidig beskriver hun den som en «lettbent anledning til å snakke med folk». En slik letthet har vi ikke har råd til.