Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rød ungdom

Voldshumor eller fleip med dobbelt­moral?

I alle år har Rød Ungdom blitt forbigått i stillhet. Nå henges organisasjonen plutselig ut for en bagatell som blåses opp til det ugjenkjennelige. Hvorfor? Den norske makta blir svært opprørt over at noen tuller med en bombe mot amerikanske installasjoner i Norge, mens massemordet på blant annet 170 småjenter i Iran i beste fall forbigås i taushet. Nå blir det å tulle med Norges dobbeltmoral «voldshumor», men selv de som bruker ordet, vet utmerket godt at RU ikke driver med bomber eller vold. Det er naturlig å tro at kampanjen har helt andre motiver. Akkurat nå er Rød Ungdom en av de få organisasjonene som motarbeider Natos opprustning, til tross for at nesten hele Medie-Norge driver kampanjejournalistikk for Natos drøm om å beholde verdensdominans. Hele Stortinget stemmer for å ruste opp Nato, som i utgangspunktet står for mesteparten av militærinvesteringene i verden. Nato og deres pressepropagandister driver aktivt kanselleringskampanjer mot alle som ymter om at opprustning er feil vei å gå.

Tommy olsen-saken

Utlevering: eksemplet Valtònyc

Da Belgia nektet å utlevere den flyktede mallorcanske rapperen Valtònyc (Josep Miquel Arenas) til Spania i 2018 og ved anken i 2021, var det med henvisning til at den spanske dommen på 3,5 år for majestetsfornærmelse og oppford­ring til terror var i strid med fundamentale menneskerettigheter og ytringsfriheten, ifølge Den europeiske menneskerettighets­domstolen. Kravet om utlevering av budbringeren Tommy Olsen strider på samme måte mot folkeretten. Om Norge fortsatt skal ha en trevl av troverdighet i arbeidet for en regel­basert internasjonal orden, der menneskerettigheter og ytringsfrihet teller mer enn nasjoners kramp­aktige behov for å ikke miste ansikt, må Tommy Olsen få fortsette sitt viktige ­dokumentasjonsarbeid av den hårreisende behandlinger av båtflyktninger. Så får heller Norge stevne Hellas for menneske­rettighetsdomstolen i Strasbourg – igjen, hvor Hellas allerede er dømt for ulovlige og livstruende «pushbacks».

Argentina

Aldri meir i Argentina?

I dag er det femti år sidan det seinaste militærdiktaturet installerte seg i Argentina og landet slutta seg til diktatura i Brasil, Bolivia, Uruguay og Chile, som i åra før var blitt innsette i Sør-Amerika med godkjenning frå USA. Før det var Argentina blitt rekna for ein «fristad», og mange av dei flyktningane vi alt jobba i solidaritet med, var komne til Noreg via Argentina. Det diktaturet som kom, var ekstremt brutalt, med forsvinningar, tortur og fleire andre former for undertrykking. Som i Chile blei militærdiktaturet i Argentina (1976–1983) akkompagnert av liberalistiske tonar i økonomien. Utanlandske investorar lét seg ikkje affisera av dei harde politiske tilhøva og gjorde gode pengar på børshandel og spekulasjon. Samstundes blei nasjonal industri bygd kraftig ned. Med militærdiktaturet blei alt som minte om folkelege rørsler, slått ned med hard hand. Og den nye økonomiske politikken øydela produksjonsapparatet i landet, på ein måte som kan minna om situasjonen i dag under Javier Milei. Skrivebordsteoriane til nobelprisvinnaren i økonomi Milton Friedman blei nytta som eksperiment i Chile og Argentina.