Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Helsepolitikk

Unge på sykehjem

Hva vil du kalle et verdig liv? Er det nok å få sine fysiske og medisinske behov dekket, eller skal det mer til? I 2020 vedtok Stortinget et anmodningsvedtak om at regjeringen skulle fremme en lovendring som forbyr at unge mennesker plasseres på sykehjem mot sin vilje. Dette ga håp om en reell endring, men slik gikk det ikke. Den sittende regjeringen valgte å oppheve anmodningsvedtaket i forslaget til statsbudsjett for 2025. De fikk ikke flertall på Stortinget, men kontroll- og konstitusjonskomiteen ga dem gjennomslag. I klartekst betyr det at personer under 50 år fortsatt kan havne på sykehjem mot sin vilje. Jeg vil understreke at «mot sin vilje» ikke begrenser seg kun til personer med tvangsvedtak. For flere kan institusjonsplass være det eneste alternativet de får, ikke fordi nødvendig helsehjelp ikke kunne blitt gitt på et mer egnet sted, men på grunn av manglende kommunemidler til å tenke langsiktig.

Inkasso

En inkassolov for folk eller inkasso­bran­sjen?

Denne våren har Arbeiderparti-regjeringen fremmet forslag til ny inkassolov. Den gamle loven fra 1988 ble laget i en tid før digital masseinnkreving og automatiserte prosesser. Behovet for å modernisere loven har derfor vært stort. Den nye loven skal gi forbrukerne bedre beskyttelse mot urettmessige krav, urimelig press og mot at gjelden vokser mer enn nødvendig. Bakgrunnen for at inkasso som konsept finnes, er jo at folk skal betale det de skylder. Det er en viktig rolle. Men like viktig er det å gi forbrukere et vern i møte med en bransje som omsetter for 100 milliarder kroner i året. For Arbeiderpartiet har det vært viktig at den nye inkassoloven bygger på tre klare prinsipper.

Hotell og restaurant

Rødt støtter streiken!

Både i Klassekampen og i Dagsnytt 18 har daglig leder av Parksalongen gjort et poeng av at han er medlem i Rødt, er sosialist og mener Fellesforbundet gjør feil ved å streike for bedre lønn og forskuttering av sykelønn. Vi har derfor et behov for å gjøre det helt klart: Rødt støtter streiken i hotell og restaurant. Vi snakker her om verdiskaperne som skjenker deg, serverer deg, rer opp for deg, vasker for deg og ønsker deg velkommen. De som er blant landets lavest lønnede og som får mer i streikebidrag enn i lønn. Det er ikke alle som har penger på bok og som kan leve av oppsparte midler når vi blir syke. Derfor er det et viktig krav at bedriftene skal forskuttere sykepenger. Vi i Rødt heier på de streikende og håper de får sin del av verdiskapinga. Hotelleierne har i alle fall ikke vært beskjedne når de har forsynt seg av kaka.