Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Fritt ord

Hva er mest urovek­kende, redaktør Skurdal?

I Klassekampens leder 9. desember hevder redaktør Mari Skurdal at «stiftelser er i utgangspunktet uforanderlige. De som oppretter en stiftelse, bestemmer formålet som skal styre driften så lenge det er penger igjen». Derfra retter hun kritikk mot Fritt Ord og den pågående strategiomleggingen. Det bærer galt av sted. Heller enn snevre fortolkninger av vedtektene bør vi diskutere hovedpoenget: det teknologiske og geopolitiske skiftet som truer ytringsfriheten, og som strategiendringene adresserer. Styret er stiftelsers øverste organ. Styret er vokter og forvalter av formålet, og er ansvarlig for at strategi og drift er i pakt med dette.

Skolegudstjenester

Påby juleguds­tje­nester!

Einar Gelius er skuffet over prestekolleger som er blitt så konfliktsky at de ikke tør å forsvare skolegudstjenester. Det er flott at han tar bladet fra munnen. Jeg savner tydelige stemmer fra venstresiden i vårt politiske landskap som tør å forsvare julegudstjenestene, som er et uttrykk for en tusen år lang tradisjon i vår kultur. Hvor er dere, Støre, Bergstø og Martinussen? Er dere engstelige for å heve stemmen til fordel for skolebarnas mulighet til å orientere seg i et broket livssynslandskap? Hvorfor er det bare mini-partiet KrF som prøver seg med et forsvar, et forsvar som nesten er dømt til å mislykkes, ikke nødvendigvis på grunn av argumentene, men fordi partiet i seg selv fort assosieres med alt som både er politisk ukorrekt og kristenkonservativt. KrF har 4 prosent oppslutning, mens over 60 prosent av oss tilhører Den norske kirke. Fellesskap er et honnørord de fleste av oss heier på. Særlig i skolen. Men det er vi voksne som skaper problemer for de unge ved å holde noen borte fra en gudstjeneste.

Venezuela

Pirater i Karibia

Trump har erklært full blokade av Venezuelas oljetransport etter å ha tatt beslag på et stort tankskip 11. desember. Ut fra hva jeg kan se har ikke Norge uttalt seg, hverken om at en annen kystnasjon blir utsatt for piratvirksomhet i Karibien eller om de utenomrettslige henrettelsene av over hundre mennesker utenfor Venezuela og Colombia. I tillegg til var Venezuela allerede rammet av en langsommere form for vold: Ifølge forsiktige anslag har den økonomiske krigføringen mot Venezuela bidratt til flere titalls tusen døde i landet. Når man ser de norske reaksjonene utebli kan man spørre seg: Har vi glemt Terje Vigen? Ibsens episke dikt er satt til en høyst reell blokade for over to hundre år siden, håndhevet av engelske krigsskip. Terje Vigen gir seg ut på en desperat ferd til Danmark hvor han klarer å framskaffe tre tønner bygg til sin sultende familie, men blir arrestert av et engelsk skip som senker den dyrebare lasten. Karibiske fiskere utenfor Venezuela trues nå med en verre skjebne dersom de våger seg ut i sine båter.