Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Nytt sv-slagord

Folkemakt mot pengemakt

SV skal nå legge bort Audun Lysbakkens litt tvetydige slagord «For de mange – ikke for de få», hentet fra daværende Labour-leder Jeremy Corbyn. Partiet har sendt ut invitasjon til alle medlemmer om å foreslå nytt slagord. Her er mitt forslag. «Folkemakt mot pengemakt» er et slagord for tida vi lever i. Den peker på den absolutt mest grunnleggende motsetninga: Penger er makt, men det finnes håp og motmakt i folkelig mobilisering. Slagordet rommer både røde og grønne kampsaker, fra Fosen-saken og kamp mot deponering av gruveavfall til streik for bedre lønn og forskuttering av sjukepenger. Folkelig mobilisering er grunnlaget for å vinne fram mot eiere og pengefolk. Internasjonalt er bildet enda tydeligere: En håndfull superrike kontrollerer enorme rikdommer.

Russland

Diplomaten misforstår virke­lig­heten

Ja, eksdiplomat Olav Berstad og jeg snakker nok forbi hverandre: Han diskuterer geopolitikk, jeg har prøvd diskutere krigens virkelighet. Selv om han diplomatisk skrev «Slava Ukraina!» og jeg svarer «Herojam slava!», representerer Ukraina for ham et abstrakt problem, ikke et land der mennesker drepes fordi de er ukrainere. Påstanden «Rossias langsiktige svakheter er noe å bygge på» avslører et klassisk diplomatisk selvbedrag: troen på at et autoritært regime vil handle rasjonelt og langsiktig av hensyn til egen svakhet. Putins regime viser motsatt atferd. En fremtidig russisk transformasjon kan ikke planlegges av europeisk diplomati. Ingen vet når eller hvordan Russland endrer seg. Bare en ting er sikkert: Det vil ikke skje fordi Europa «tar Lavrov på ordet»! Det er ikke jeg som misforstår ideen om å ta den notoriske løgneren Sergej Lavrov «på ordet», det er Barstad som misforstår situasjonen: Han snakker «om «langsiktig svakhet» som om Kreml styres av rasjonell selvbevaring, om «mulig offramp» som om Russland leter etter en vei ut, ikke en vei videre; han snakker om «nytt Rossia» som om det finnes et embryo av rettsstat og demokrati der! Russland kan bare tvinges ut av Ukraina med militære pressmidler, ikke med ord.

Kjernekraft

Nødskrik? Slett ikke!

Takk til Arne Thodok Eriksen for svar på vår kronikk. Vi kan forsikre om at det ikke er noe slags nødskrik fra en døende industri. Vi ønsker heller ikke å snakke ned andre energikilder. Vi tror nemlig at vi trenger mange ikke-fossile kilder, og disse må brukes sammen. All energi har likevel en kostnad: Offshore vindkraft på Utsira Nord må ha en statlig garanti på 35 milliarder NOK! Ikke nok med det, en nøkkelkomponent i en vindmølle er den permanente magneten i generatoren, der såkalt sjeldne jordartsmetaller utgjør cirka 25 prosent. Norge kan bli en stor produsent av slike metaller, men da vil det samtidig bli produsert en masse thorium – enten vi vil det eller ikke, for thorium forekommer alltid sammen med slike sjeldne jordarter. Skal vi se på thorium som et biprodukt eller et avfall? Nå er thorium ettertraktet innen radiofarmasi, men bare fra Fensfeltet vil det produseres mye mer enn hva den farmasøytiske industrien kan absorbere. Vårt forslag er å satse på salt­smeltereaktorer (SMR).