Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Medisin

Et løft for de sjeldne

Foreldre som får vite at barna deres har en sjelden, alvorlig diagnose, får ofte også den brutale beskjeden om at det ikke finnes noen behandling. Slik trenger det ikke fortsette. Denne helga markeres Den internasjonale sjeldendagen, for å rette søkelyset mot sjeldne diagnoser. Det er viktig for de få, men også for de mange. En sjelden diagnose kan ha enorme konsekvenser – for pasient og pårørende, men også for helsevesenet og kommuner som får en innbygger med store pleiebehov. Det finnes om lag 7000 sjeldne diagnoser, som samlet sett rammer mellom 200.000 og 300.000 her til lands. Likevel har det som med en fellesbetegnelse kalles sjeldenfeltet, tradisjonelt sett vært nærmest usynlig. I 2025 fant begrepene sjeldne og ultrasjeldne diagnoser veien inn i de tusen hjem gjennom TV-serien Team Pølsa.

Repparfjorden

Vi har ikke tid

I Finnmark, like ved Hammerfest, ligger Repparfjorden, et samisk område, en laksefjord omringet av reinbeite. Nylig investerte Hartree Partners, et amerikansk investeringsselskap, i utbyggingen av en kobbergruve i fjorden, Nussirgruva. Det estimeres at 30 millioner tonn gruveavfall skal dumpes i Repparjorden. Utbyggingen av gruva truer samiske rettigheter og fjordens liv direkte; samiske myndigheter og reingjeterne har ikke gitt samtykke til utbyggingen. Akkurat nå sitter samer og ungdom som bryr seg om bevaring av dette unike området, utenfor Hartree Partners hovedkontor i Fjordalléen 16 og krever et møte og en dialog med investorene. De har i månedsvis forsøkt å få kontakt med investorene, uten hell; de krever at investorene trekker seg. Torsdag og fredag var det festival for Repparfjorden på Brynjulf Bulls plass, med opptredener fra blant annet Moddi og Kajsa Balto.

Politisk hukommelse

Børge Brende (1965 –)

Børge Brende går av som leder av World Economic Forum og kommer ikke tilbake til norsk politikk etter et slikt dypt fall, meldes det fra NRK, torsdag 26. februar 2026: «Hvordan kan man reise seg etter dette?» spør Sidsel Wold der hun sitter i statskanalens kommentariat på TV-skjermen i går formiddag. Vel, Børge Brende kan jo ta en prat med Bård Hoksrud (Frp) som etter først å ha «fratrådt alle verv» på grunn av sexkjøp i Riga plutselig satt der som landbruksminister i Erna Solbergs regjering, og det uten å vite hvor mange spener ei ku har. Uansett, folk i Norge er så sløve at til neste valg har vi glemt alt, vi kommer til å stemme på Frp, Høyre, Venstre og KrF, og Sylvi Listhaug blir statsminister.