Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kjønn

Veileder på villspor

I mars skal Stortinget behandle Bufdirs veileder, «Råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte». Det statlige direktoratet Bufdir, ved en «ekspertgruppe», står bak veilederen og det de kaller «de faglige rådene». Hvis Bufdirs veileder blir vedtatt i Stortinget, vil den direkte berøre omtrent én million ansatte i stat, fylke og kommune. I sine jobber er disse ukentlig i kontakt med veldig mange flere innbyggere. Indirekte berør dermed veilederen store deler av befolkningen. For en offentlig ansatt lærer kan det derfor være verdt å vurdere teksten nærmere. Fram med rødpennen. De «faglige rådene» skal hjelpe ansatte så de «på en god måte kan møte transpersoner og andre som bryter med normer og forventninger knyttet til kjønn».

Ungdomskriminalitet

Ikke la Oslo i stikken!

Ungdomskriminaliteten har gått ned i Oslo i 2025, viser tall fra Politiet. Nedgangen skyldes den styrkede innsatsen: Én til én-oppfølging i regi av Oslo kommune med unge som har begått gjentatte lovbrudd, økt innsats i prioriterte områder og den nye ordningen med hurtigdomstol for unge under 18 år. Høyre har jobbet for å få på plass ordningen med hurtigdomstol siden 2021. Det er positivt at vi allerede ser en effekt. Vi må fortsette arbeidet med å få ned ungdomskriminaliteten i byen, men dette er ikke ren Oslo-politikk: Politikerne på nasjonalt nivå må prioritere Oslo! Når tallene er så gode nå er det lett å lene seg tilbake og tenke at jobben er gjort. Det er helt feil.

Kjernekraft

Uønsket realisme?

Det er positivt at Korpås, Rosendahl og Nærland sier de vil ha både fornybar energi og kjernekraft (Klassekampen 2. mars). Jeg mener at striden handler mindre om «for eller mot vind», og mer om hvor lenge vi kan late som dagens kurs faktisk fungerer. Innlegget deres gir inntrykk av et europeisk fornybareventyr på skinner. I realiteten står vi i et ubehagelig mellomrom: Fornybar energi utgjør fortsatt under en tredel av EUs samlede energibruk, mens målet er over 40 prosent innen 2030, ifølge Eurostat og EEA. På kraftsiden ser det bedre ut, men globalt står fossil energi fortsatt for rundt 80 prosent av totalt energibruk og nær 60 prosent av strømproduksjonen, med kull alene rundt en tredel. Samtidig utgjør kjernekraft fortsatt en betydelig del av den utslippsfrie kraften. Poenget mitt er å erkjenne at vi ikke har «løst» energisystemet med fornybar energi.