Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Epstein-filene

Den funda­men­tale system­svikten i UD

Kravet om en uavhengig gransking av Utenriksdepartementet og bistanden handler ikke primært om Epstein, men om en fundamental systemsvikt. Epstein-saken er kun et symptom på en dypere krise preget av manglende kontroll, uklare maktstrukturer og en kultur for lukkethet. Å fokusere på enkeltsaker blir en avsporing fra det reelle problemet – det er å behandle symptomet og ikke sykdommen. Sykdommen er et system der penger og utbetalingspress, drevet av enprosent-målet for bistand, trumfer reell effekt. Riksrevisjonens rapporter har gjentatte ganger påpekt alvorlig svikt i kontroll og resultatoppnåelse. Likevel fortsetter praksisen. Dette er systemsvikt, og har lite med Epstein å gjøre.

Historie

Natio­nal­theatret som musikk­scene

I Klassekampen 10. februar påstås følgende; «i mai skal Musti innta Nationaltheatrets hovedscene som den første musiker noensinne.» Vel, her ble det helt fram til 1940 og krigsutbruddet framført flere musikkteaterforestillinger, blant de siste var den kjente operetten «ØRKENSANGEN» der Erik Bye (senior) ledet operakoret, og (blant andre) min egen far sang med. Kuriøst? Ja, men rett skal være rett, og la meg i den forbindelse få lov å støtte det arkitekturfaglig omdiskuterte men svært kloke initiativet som går ut på å bygge ut teaterets endegavl i henhold til Henrik Bulls gamle tegninger. Hurra for Historien!.

Debatt

Ikke vent, ta ansvar

Siden 2021 har nasjonale reguleringer for å beskytte nordmenn mot mikroplast uteblitt, til tross for forslag fra MDG som ville redusert plastbruk og gjort helsevennlige alternativer mer tilgjengelige. Regjeringen viser til behov for internasjonal regulering og venter på EU og FN, mens enkelte petrostater som Russland og Saudi-Arabia aktivt saboterer en global plastavtale. Forskning viser at plast kan spre seg i kroppen og kobles til flere sykdommer. De politiske tiltakene følger på ingen måte det stigende alvoret forskningen viser til. Det er behov for flere studier. Likevel kan vi ikke vente med tiltak. Det er både billigere og enklere å være føre-var enn å vente på en potensiell helsekatastrofe.