Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Raudt

Løysings­forslag

Mimir Kristjansson skriv 4. februar om kor nødvendig det er med eit strukturelt oppgjer med den avdekka internasjonale finans-diplomat-seksualforbrytarsfæren som tilsynelatande breiar om seg i den vestlege verda. Heilt samd. Det har aldri vore meir avgjerande at Raudt bryt sjuprosentgrensa ved kommune- og fylkestingsvalet neste år.

Antifascisme

Uskyldige blåe krefter? Neppe!

Når forskjellene øker og rettigheter svekkes, åpnes døra for autoritære krefter. Fascismen vokser på frykt og splittelse. Som understreket i Trondheimsresolusjonen, må vi bygge demokratisk beredskap nedenfra: Vi må styrke tariffavtaler, reell medbestemmelse og streikerett, vi må bekjempe rasisme og diskriminering som splitter oss og stanse løsarbeid og innleieøkonomi som undergraver trygghet og solidaritet. Dette er også et oppgjør med markedsideologien som tømmer fellesskapet: Vi trenger rettferdig fordeling, sterke offentlige tjenester og demokratisk styring over kritisk infrastruktur. Nøkkelen er å mobilisere, skolere og organisere særlig blant unge – slik at vi står samlet når ytre høyre vil svekke folkestyret. Dette viser fagbevegelsen i Trondheim i praksis, der vi aktivt driver frem vår aktivisme. Den 4. januar arrangerte vi en fredfull fanemarkering mot en ny gruppe som kaller seg Bevar Norge.

Debatt

Demo­kra­tiets nye klær

Jeg har aldri forstått entusiasmen folk kan vise når den de har stemt på, vinner valget. Når en ny president blir valgt i Frankrike, strømmer folk ut i gatene, bråker, smeller kinaputter og vifter febrilsk med flagg eller hva de nå finner på, som om favorittklubben deres nettopp hadde vunnet en «historisk seier». De må da vite at vanlige borgere ikke har noen reell innflytelse på politiske beslutninger, ingen innflytelse på politikken i det hele tatt. En omfattende studie fra Princeton University bekrefter at selv når 80 prosent av befolkningen ønsker en politisk endring, skjer den bare «når de samme endringene også tilfeldigvis er foretrukket av økonomielitene». Talen holdt av Canadas statsminister i Davos kan bidra til å gjøre dette karnevalet vi kaller demokratiske valg lettere å forstå: «Vi visste at historien om den internasjonale regelbaserte orden var delvis falsk. At de sterkeste ville frita seg når det passet. Og at folkeretten gjaldt med varierende strenghet avhengig av identiteten til den anklagede eller offeret.