Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Usa

«Forsvar fedre­lan­det»

Trump-administrasjonens knallharde og dødelige aksjoner fra innvandringspolitiet ICE i Minnesota har utløst raseri over store deler av USA. Som norskamerikaner tror jeg ikke det er tilfeldig at ICE har møtt sterk motstand akkurat her. En tredjedel av innbyggerne er av nordisk opprinnelse og har dermed sterke liberale og sosialdemokratiske holdninger – altså det motsatte av mye av det Trump-regjeringen står for. Stella Carlson, som var vitne til og filmet drapet på Alex Pretti, har svensk etternavn. Etter drapet har Trump suspendert agentene som var involvert, men ifølge interne dokumenter planlegger nå regjeringen en gigantisk rekrutteringskampanje for immigrasjons- og tollpolitiet ICE. Kampanjespråket minner mer om krigspropaganda enn om en søknad for offentlige tjenestefolk. The Washington Post melder om et dokument som hevder at ICE har et budsjett på rundt 100 millioner dollar til det de kaller en «wartime recruitment»-offensiv. Målet er å ansette over 14.000 nye agenter og dermed doble den føderale deportasjonsstyrken.

Boligbygging

Solflekker og byggherrer

Jeg legger håndflaten mot en gyllen solflekk på døra inn til kjøkkenet, og kjenner varmen. Lav vintersol skinner gjennom stuevinduene og sprer gylne felt på innervegger, dører og møbler. Når jeg åpner kjøkkendøra flommer sollyset inn over kjøkkenbenken. Det er midt på dagen, slutten av januar og 15 minusgrader ute. Men sola varmer allerede opp boligen min! Utenfor, på verandaen, siles sollys gjennom spilene på gelenderet og farger snøen lyst sitrongul og rosa, mot blålilla skygger. Jeg forbereder meg på de blålilla skyggene. Mitt eget boligbyggelag, USBL og mitt eget Coop («litt ditt», som reklamen sier), vil forære meg ny utsikt: blålilla skygge i snøen og utsikt til en sju etasjes høyborg av et leilighetskompleks. USBL reklamerer med at det nye komplekset har en solrik beliggenhet.

Usa

Golden Dome

Forsvarsminister Tore O. Sandvik talte til et fullsatt Oslo Militære Samfund 26. januar. Altinget brakte dagen etter overskriften «Norge kan bidra til å oppfylle Trumps drøm om ‘Golden Dome’», og i saken finnes ingen antydning til innvendinger fra forsvarsministeren mot drømmen om et rakettforsvar på Grønland hvis formål er å skyte ned ballistiske atomraketter fra russiske strategiske ubåter på veg mot USA over Grønland. Ideen minner mistenkelig om Ronald Reagans enda mer ambisiøse Strategic Defense Initiativ (også kalt «Star Wars») i 1983. Prinsippet om terrorbalanse – at ingen part vil starte en atomkrig i frykt for selv å bli utslettet – kan fort forrykkes av planer som dette. Reagan tok til vettet, og startet sammen med Mikhail Gorbatsjov en ny æra i nedrustningens ånd, sterkt symbolisert ved møtet mellom de to i Reykjavik i 1986 med erklæringen «en atomkrig kan ikke vinnes, og må derfor aldri utkjempes».