Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Tilskudd

Svar til Utrop

Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av at vi bruker fellesskapets midler på riktig måte. Derfor har vi endret ordningen for nasjonale ressurssentre for integrering slik at det nå er en åpen og søknadsbasert prosess. Mer åpenhet skal gi tillit, fremfor at politikerne forfordeler midler til organisasjoner de liker best. Utrop-redaktør Majoran Vivekananthan er kritisk i Klassekampen 14. april. Utrop er en av søkerne som ikke fikk tildelt midler gitt de kriteriene som nå gjelder for tilskuddsordningen, forvaltet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Mitt departement er siste klageinstans og derfor kan ikke jeg kommentere dem direkte, men jeg vil si noe om hvorfor ordningen er lagt om. I flere år har enkelte organisasjoner på integreringsfeltet vært navngitt i statsbudsjettet.

Klima

Veikt svar på klima­krisen

Risan og Becks kronikk i Klassekampen 29. april om klimakrisa treffer godt når den beskriver alvoret og den økende usikkerheten i klimaforskningen. Nettopp derfor blir det et problem at den stanser ved diagnosen. De har rett i én ting: usikkerhet er ikke et argument for å vente. Tvert imot. Men der stopper kronikken – i en dramatisk erkjennelse uten politiske konsekvenser. Det holder ikke. Når vi får presentert scenarioer der oppvarmingen kan akselerere, der vippepunkter kan nås før 2050, og der havstrømmer som AMOC kan kollapse, er ikke svaret mer undring.

Utviklingspolitikk

Kal­ten­borns sjette bud

Generalsekretær Anne Cecilie Kaltenborn i Kirkens Nødhjelp lanserer «Ti bud for ny norsk utviklingspolitikk» i Klassekampen 30. april. En slags mal er vel hentet fra Bibelens ti bud, andre Mosebok kap. 20 i Det gamle testamente. Der er det blant tale om at man ikke skal begjære sin nestes ektefelle, ei heller sin nestes eiendommer. Utmerkede bud. Sjette bud fra Kirkens Nødhjelp: «Norge skal ikke begjære å lete etter mer olje og gass.» Javel, nei.