Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Datasentre

Å roman­ti­sere et datasenter

Telemark har en variert natur som strekker seg fra kysten og helt opp til fjellet. Øverst i fylket ligger snøen på Gaustatoppen til langt ut på sommeren. Nedenfor står industribyggene i Rjukandalen fra starten av 1900-tallet, som gotiske middelalderkatedraler eller egyptiske templer. På vei gjennom dette vakre landskapet vokser et spørsmål: Vil fremtidas generasjoner romantisere datasentrene som nå bygges i Telemark på samme måte som de gamle fabrikkene beundres i dag? Datasentre omtales ofte abstrakt, for eksempel som skyteknologi. I virkeligheten er det tung fysisk infrastruktur. Maskinenes energibehov og plassbruk nedtones, samtidig som vårt eget overforbruk av lagringsplass og regnekraft underkommuniseres. Som et markedsføringsgrep er denne vagheten effektiv. Science fiction-sjargong og beundringen for ny teknologi dekker paradoksalt nok over hvor altomfattende digitaliseringen har blitt.

Ministerenes mester

Hvem ga Stenseng ter­ning­kast 5?

Jeg ble ganske forskrekket da jeg så at Kjersti Stenseng fikk terningkast 5 i Klassekampens ministerkåring 4. juli. En ting er at selve terningkast-konseptet er fordummende og uttrykk for et altfor stort fokus på politisk spill og stil istedenfor selve de politiske sakene. Målestokken blir om de «lykkes» og hvordan de framstår, heller enn om det de ønsker å få til er bra eller dårlig. En annen ting er selve karaktersettingen. Som ufør og samtidig trofast abonnent og støttespiller for Klassekampen i 30 år, føles karakteren til Stenseng som et slag i trynet. Hvordan kan hun få en femmer når noe av det første hun gjør som fersk minister er å nekte å øke fribeløpet for uføre sjøl om Arbeiderpartiet få måneder før hadde vært med på å vedta at det skulle økes? At statsbudsjettforhandlingene endte med at fribeløpet ble økt til 1G, skal Rødt ha mye av æren for og Arbeiderpartiet absolutt null. Stenseng og AP fortsetter å legge seg kloss inntil Høyre, Frp og Venstre med å forsvare et hovedprinsipp for velferdspolitikken om at det er viktig at sjuke folk på AAP og uføretrygd også skal være fattige for å «motivere» dem til å utnytte en eventuell restarbeidsevne.

Nato

Effektiv tåke­leg­ging

Regjeringssjefene fra alliansens 32 medlemsland deltok på Nato-toppmøtet i Ankara 7. til 8. juli. Som om de levde i en boble frakoblet sommerens branner, hetebølgenes overdødelighet, nødvendigheten av å ta vare på planeten, og ikke minst vanlige folks ønske om fred, besluttet 28 høye herrer og fire damer en ytterligere militarisering av Europa. Ikke bare fem prosent av BNP til våpenkappløp – men i tillegg ble forpliktende våpenavtaler for 784 milliarder kroner inngått for å levere enda mer militært utstyr og trening til Ukraina. Nato lovet også å opprettholde våpeninnsprøytingen på minst tilsvarende nivå i 2027.