Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan lett registrere deg med

Debatt

Mytologi

Ikke Xolotl, men Ok!

I «Verdt å vite»-seksjonen mandag 30. juni får vi lære at i mayakalenderen kaltes hver tiende dag en hundedag, men illustrasjonen viser en annen skikkelse, nemlig Xolotl, som i aztekisk mytologi er guden for blant annet lyn, ild, død og misdannelser. Det er riktig nok snakk om samme dyr, men den tiende dag i Tzolkin kalender kalles for Oc eller Ok og illustreres med hodet av en hund, eller en fot.

Arbeiderpartiet

«Et tydelig ret­nings­valg»?

Mari Skurdal hevder i Klassekampen 26. juni at «To og en halv måned før stortingsvalget står de politiske motsetningene i Norge i skarpt relieff.» Gjør de virkelig det? Jeg mener ikke at «A eller B er ett fett for arbeidsfolk», for det er de ikke. Klassekampen bør likevel ha som sin oppgave å påpeke at både Ap og Høyre er veldig like. Begge partier er nyliberale partier. De er for EU, for Nato, for økende forskjeller, for regionreform, for baseavtaler, jagerflykjøp, de vil ikke trekke oljefondet ut av pro-sionistiske aksjer, og så videre. Det som skiller de to partiene er deres kjernevelgere. Høyres er høyinntektspersoner, næringsdrivende og ledere med millionlønninger.

Rødt

Antika­pi­talist på bortebane

I Nettavisen 11. juni skriver Rødt-leder Marie Sneve Martinussen at «påstanden om at Rødt skal være mot privat sektor og privat kapital er absurd». Innlegget er et svar til Kristin Clemet i samme avis. Samfunnsøkonomen Martinussen sleiver med kapitalbegrepet. «Det er ikke butikklokaler, lastebiler og kassaapparater vi er mot», skriver hun. Men kapital i marxistisk forstand er vel snarere penger som investeres i produksjonsmidler og lønn med mål om å gi profitt. I den forstand kan det vel på ingen måte være tvil om at Rødt er mot privat kapital? Likevel skriver Martinussen at Rødt vil bruke sin innflytelse til å «styrke» privat sektor. Dessuten ser hun ut til å mene at privat kapital er bra, så lenge den er liten nok.