Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Grunnrenteskatt

Myter om lakseskatt

Samfunnsviter Anders Skonhoft hevder 5. juni i Klassekampen at lakseoppdretterne ikke betaler for seg og antyder at havbruksnæringen slipper unna grunnrenteskatten nå som et solid flertall på Stortinget har gått inn for å skrote normprisrådet. Det fortjener et svar. Det er en myte at norsk havbruksnæring ikke bidrar til storsamfunnet utover de mange titusenvis av arbeidsplassene de skaper, teknologiutvikling og eksportinntekter. Sannheten er at næringen har, og også hadde før grunnrenteskatten, et skyhøyt skattetrykk. De betaler produksjonsavgift, forskningsavgift, eksportavgift, eiendomsskatt på verker og bruk, selskapsskatt, utbytteskatt, en særegen formuesskatt, milliarder for auksjonert produksjonsvolum, og på toppen: en grunnrenteskatt på 32,1 prosent. Produksjonsavgiften er mer enn doblet på få år. Konsesjonsauksjonen i 2024 hentet inn godt over fem milliarder, og Havbruksfondet utbetalte nær 4,7 milliarder kroner til kommuner og fylker samme år.

Digitalisering

Norden bør samarbeide om digital infra­struktur

En tverrdepartemental arbeidsgruppe skal styrke Norges «digitale handlingsrom». Forhåpentligvis er dette startskuddet for et styrket samarbeid med våre nordiske allierte om digital infrastruktur, for det er helt avgjørende for å styrke den digitale resiliens. «Norge skal bli verdens mest og best digitaliserte land», hevder digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung. Det er et viktig initiativ, men skal det lykkes, er det vesentlig at det ikke blir et isolasjonsprosjekt basert på en tanke om at all digital infrastruktur må være på norsk jord. At datasentre, data og fibernettverk absolutt skal holdes innenfor landets grenser, kan umiddelbart lyde besnærende og sikre total norsk kontroll. Men digital isolasjon er en farlig vei å gå. Det ble demonstrert i februar, da barskt vintervær brøt den digitale forbindelsen og mørkla Finnmark. Det er behov for at regjeringens initiativ styrker samarbeidet med nordiske allierte når det gjelder den digitale infrastrukturen. Den beste måten å sikre konstant drift av den digitale infrastrukturen – og dermed internett – er redundans, altså flere forbindelsesveier og spredning av datasentre og data.

Icc

To spørsmål, Kravik

To spørsmål til statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik i UD om departementets behandling av saken mot Karim Khan, sjefaktor ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC): For det første: Hva mener Kravik når han nå sier at UD, etter å ha lest den alternative vurderingen, likevel kan komme til å mene at det kan være riktig å suspendere Khan? «Da kan det jo være, når vi får lest rapporten, at vi også tenker at Byråets beslutning er riktig», sier han til Klassekampen 10. juni. Her slår Kravik seg selv kraftig på munnen. Så sent som 6. juni uttalte Kravik til Middle East Eye at ICC-statene bør respektere dommernes rapport om Khan. Han sa også at statene må «respektere prosedyrene» domstolen selv har etablert for å undersøke anklager om utilbørlig opptreden fra aktor. Er respekten for domstolens prosedyrer et prinsipp, eller gjelder den bare så lenge utfallet passer, Kravik? For det andre, hvorfor kom Kravik så sent på banen med sin kritikk av Byråets håndtering ? Iblant får man inntrykk av at UDs politiske ledelse er god til å snakke for seg, men uten at det garanterer for handlekraft når uttalelsene i praksis blir satt på prøve.