Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Bensinprisen

Hakk i plata, Vedum

Ifølge Klassekampen 13. mars maner Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til diesel­opprør og kamp mot høye bensinpriser. Han mener at folk i Oslo ikke er like plaget av høy bensinpris som folk ellers i landet og begrunner det med at i distriktene har man verken elbil eller kollektivtrafikk. Mener han at folk som bor i Distrikts-Norge ikke har hørt om elbiler? Har dem ikke aviser og TV i distriktene? Har dem ikke hørt om elbiler, el-pickup, el-traktor eller elektriske lastebiler? Hvorfor kan ikke Vedum heller jobbe for bedre støtte til elektriske landbruksmaskiner? Det finnes allerede flere støtteordninger for bønder som ønsker å investere i elektriske maskiner og redskaper. Ordninger som kan føre til mer miljøvennlige og bærekraftige løsninger. De økonomiske fordelene ved å kjøpe elbil er like for alle, enten du bor i by eller i distriktene. Dersom du bor på landet og ikke har elbil, skyldes det antakeligvis det samme som for oss som bor i byen og ikke har det; vi har verken råd eller er interesserte uansett. Eller vi har en gammel bil som ikke trenger å kasseres, men som kan leve og putre i vei noen år til.

Skole

Et klasseløst samfunn?

Jeg kan ikke holde meg fra å flire litt, når avisa med det klingende navn Klassekampen 13. mars hyller en liste over kulturuttrykk som skal vise at Norge er et samlet og klasseløst samfunn, i form av en såkalt innholdsliste for grunnskolen. Jeg lurer på om grunnen til at jeg ser annerledes enn avisa og kunnskapsministeren på saken, er at jeg hele mitt yrkesliv har jobba i et lavtlønnsyrke. Dessuten har femti år som aktiv i fagforeninger overbevist meg at avisas navn fortsatt er aktuelt. Er det på lista innslag av verk som beskriver klasseforskjeller og arbeiderbevegelsens forskjellige retninger sitt strev for forandring av samfunnet? Jeg hadde ikke venta at Rudolf Nilsen sitt dikt «Revolusjonens røst» skulle være på lista. I ei tid hvor de sosiale forskjellene øker, er ikke engang ei ganske ny bok som «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu funnet verdig. Det er for meg et bevis på at de som lager slike lister, er ganske blinde for klasseforskjeller og klassekampens betydning for hvordan samfunnet utvikles.

8. mars

Sexarbeid er tilgjen­gelig arbeid

Over 100.000 «funkiser», det vil si folk med ulike funksjonsvariasjoner, står i dag utenfor arbeidslivet, ufrivillig. Mange av oss trenger en form for fleksibilitet, selvstyring, og å kunne velge når og hvilke dager vi jobber som dagens arbeidsgivere ikke er villige til å tilrettelegge for. Funkiser rapporterer å søke på hundretalls av jobber, i flere år, uten å få napp. Andre funkiser, spesielt kronisk syke, kjemper årelange kamper mot Nav for å få en minimumsstønad de knapt kan overleve på. For mange funkiser er sexarbeid ett av få reelle alternativer i dagens arbeidsmarked. I en undersøkelse fra den britiske organisasjonen Decrim Now UK oppga 77 prosent av respondentene at de hadde en fysisk eller psykososial funksjonsnedsettelse eller var nevrodivergente. 76 prosent rapporterte at finansiell nød var hovedgrunnen til at de valgte begynne med sexarbeid.