Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Asylpolitikk

Europa flagger ut ansvaret

Kontroversielle EU-regler åpner nå for «retursentre» utenfor EU for personer med endelig avslag på asylsøknaden. Frp, Høyre og Arbeiderpartiet har fått det som de ville: drahjelp fra Brussel. Drevet av «innvandringspolitisk» frykt har alle tre lenge presset på for en hardere norsk asyl- og returpolitikk, forankret i europeiske regler. Det gjelder EUs nye returforordning, som nå er politisk vedtatt. Et regelverk for håndtering av personer som har fått endelig avslag og andre med returvedtak. Ordningen supplerer EUs migrasjons- og asylpakt som skjerper kontrollen ved EUs yttergrense. De nye reglene gir EU-statene, grovt sagt, anledning til å dumpe uønskede utlendinger utenfor yttergrensen. Returreglene vil gjelde for Norge gjennom Schengen-tilknytningen så snart de er gjennomført i norsk rett.

Skole

Alle kan jo norsk ... eller?

Lese- og skrivekrisen er et faktum, sist dokumentert i Riksrevisjonens ferske rapport. Den beste motgiften mot elevenes svekkede lese- og skriveferdigheter er læreren. Regjeringen jobber med en ny, felles rammeplan for alle lærerutdanningene. Lese- og skriveopplæring er noe alle lærere bør ha formell kompetanse i. Krav om dette må inn i den nye rammeplanen slik at alle lærerutdanninger sikrer at alle lærere får denne kompetansen. Lærerstudenter som sikter seg inn på 5.–10. trinn, kan velge vekk norsk som fag, og altfor mange gjør det. Vi vet at lærerens kompetanse har stor betydning for elevenes læring, og alle lærere, uansett hvilke fag de underviser i, trenger kunnskap om systematisk lese- og skriveopplæring. Derfor må det sikres at alle lærere får formell kompetanse i det faget som er tettest knyttet til denne opplæringen, nemlig norsk.

Det irrasjonelle

En venstre­side uten gud og vikin­ge­hjelmer

Rune Slagstad har startet en debatt i Klassekampen der han etterlyser en større forståelsen for følelser og det irrasjonelle på venstresiden i norsk politikk. «En har ikke kontakt med de bevegende kreftene,» skriver han. Dette følges opp av Elise Winterthun i et intervju med Jørg Arne Jørgensen fredag 19. juni. Her er det mye å gripe fatt i, ikke minst i lyset av forrige ukes hysteriske feiring av Norges VM-deltakelse. Vikinghjelmer og roing i stortinget har endelig sveiset oss sammen til en stolt nasjon.