Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rikdom

Bør vi beskytte ­rikingene mot seg selv?

Den 26. november leste jeg i Aftenposten om eiendomsinvestor Nick Tollefsen, som er i gang med et gigantisk boligprosjekt på Ris i Oslo. For å få til dette har han kjøpt tre nabotomter. Han river like godt det som står der fra før. Han skal nå få opp en luksusvilla på 800 kvadratmeter, samt en gjestebolig på 260. Tollefsen eier mange andre boliger i Oslo-området, fritidsboliger i Kragerø, hytter i Hallingdal og på Hardangervidda. Og han er ikke alene: Det finnes flere slike investorer, som legger beslag på store områder.

Litteratur

For sale: Baby shoes, never worn

På teppet-redaksjonen har en referanse til en meget kort og velkjent tekst gjengitt i overskriften, som vanligvis tillegges forfatter og nobelprisvinner Ernest Hemingway. Men det er feil når På teppet kaller dette «Hemingways berømte seksordsdikt». Hele poenget er at det er en novelle, ofte omtalt som verdens korteste novelle. Teksten inneholder alle de viktigste innholdselementene en novelle normalt består av: en eller få hovedpersoner, handlingsforløp rundt ett tema, en vending i teksten og/eller en overraskende slutt.

Lov og rett

Vår tur snart?

De store advokatfirmaene bryter daglig arbeidsmiljøloven, med vitende og vilje. Departementene, anført av Justisdepartementet, bryter daglig offentlighetsloven, med vitende og vilje. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun søker om dispensasjon fra byggeforbudet i strandkanten, vel vitende om at hun i kraft av sin posisjon vil få lokalpolitikerne i Farsunds støtte. Ikke noe av dette får konsekvenser. Er det snart vår tur til å velge lover vi vil bryte – uten konsekvenser?.