Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ungdomskriminalitet

Svar til Rambøl

På kvelden 23. september tok en 13 år gammel gutt utstyrt med to håndgranater bussen gjennom Oslo. Han gikk av og kastet dem mot et næringslokale i Pilestredet. Ikke fordi han hadde noe usnakket med personene som holdt til på adressen, men fordi han hadde blitt rekruttert av personer i et kriminelt nettverk til å gjøre det. Dette er bare ett eksempel på en ny type grenseløs kriminalitet hvor unge gutter, helst så unge at de ikke kan straffes, rekrutteres på nettet av kyniske kriminelle til å utføre alvorlig kriminalitet. Tall fra Kripos viser at det i Oslo er 120 kriminelle nettverk, med 800 aktører. 50 av nettverkene opererer innenfor vold, våpen og narkotika.

Omsorg

Det vakreste i verden

Vi er helt nære under et teppe. Du ville at vi skulle gjemme oss og lese bok. De myke, små hendene dine jobber med å tette alle gliper. Blikkene våre møtes. Øynene våre er ikke mer enn 10–15 centimeter fra hverandre. Jeg ser inn i evighet.

Militærbaser

Et klart brudd med norsk sjøl­råde­rett

Kidnappingen av Venezuelas president Maduro og den farseaktige rettssaken mot ham representerer dessverre ikke noe brudd med USA sin politikk i den vestlige hemisfære (og ellers i verden). USA sine mange militære regimeendringsaksjoner i denne verdensdelen strekker seg over mer enn hundre år og er snarere regel enn unntak. Det som er nytt er at USA nå omdefinerer sin Monroe-doktrine fra 1823. I sin opprinnelige form slo den fast at Europa skulle holde seg unna det amerikanske kontinent mot at USA holdt seg unna Europa. USA har selvfølgelig ikke holdt sin del av denne avtalen, men nå fremmes en langt mer aggressiv utgave av denne doktrinen, nemlig at USA skal ha full kontroll over land og ressurser i den vestlige hemisfære. Det inkluderer også Grønland. Fra våre politiske ledere hører vi kun at aksjonen er i strid med folkeretten, noe det er umulig å nekte for, men de er samtidig svært fornøyde med at Maduro er fjernet. En fordømmelse slik Spania sammen med Brasil, Chile, Colombia, Uruguay og Mexico har uttrykt, er overhodet ikke aktuelt fra Norge sin side, ifølge statsminister Støre og opposisjonsleder Listhaug. Selv om dette er dypt bekymringsfullt, overrasker det ikke.