Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kraftproduksjon

Når er det greit med ny kraft for Rødt?

I Klassekampen 10. august kritiserer Jens Ingvald Olsen, fylkestingsrepresentant fra Rødt Troms, regjeringens satsing på kraft og nett som ble lansert 7. august. Han spør retorisk: når er det nok overskudd for Ap. Mitt svar er: i alle fall ikke nå! Olsen viser til at vi i 2025 hadde et kraftoverskudd i Norge og bruker dette som et argument mot ny kraftproduksjon. Vår jobb som politikere er å planlegge best mulig for framtida.

Datasenter

Ja, nei. Tja?

I Klassekampen 10. august får vi høre om hvor mange som er for og imot bygging av datasentre i Norge, og at motstand mot nye datasentre for tiden er den mest samlende enkeltsaken i USA. Interessant? Tja! De som har svart på spørsmålet i undersøkelsen i saken, har ikke fått mulighet til å nyansere meningen sin. Det vil si at et datasenter er et datasenter, uansett om det bidrar til flere kattevideoer eller nødvendig infrastruktur og datasikkerhet. Det har kanskje litt å si for hvilket svar vi vil få? Folk flest, meg inkludert, vet nok alt for lite om hva alle datasentrene som er bygd eller planlagt bygd, brukes til eller skal brukes til. Hadde det ikke vært mye mer interessant å fått fram litt mer om dette? Hva vet hvem, og hva de vil, det burde vi som leser aviser for å få vite mer om.

Ekstremisme

«Hvorfor jobber du i en moské? Du er jo skeiv»

Spørsmålet har fulgt meg i flere år. Etter angrepet i Berlin og lignende angrep stiller jeg meg selv det samme spørsmålet oftere: Hvordan klarer jeg å fortsette, når samfunnet stadig virker mer polarisert? Som skeiv har jeg hele livet oppsøkt steder hvor jeg kan være fullt og helt meg selv. London Pub og Oslo Pride har vært slike steder etter at jeg flyttet til hovedstaden for ti år siden. Samtidig vet jeg at de er og har vært terrormål, og orienterer meg alltid om hvor nærmeste nødutgang er. Som del av det forebyggende arbeidet mot ekstremisme i Norge, har jeg i flere år stått fremst i den store bønnesalen i Al-Noor-moskeen i Bærum og formidlet om det rasistisk motiverte drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og terrorangrepet mot moskeen som fant sted 10. august 2019. Syv år etter hendelsene viser jeg og kollegaene mine besøkende nødutgangsdøren gjerningspersonen skjøt seg gjennom for å komme seg inn i bønnesalen, med mål om å drepe så mange muslimer som mulig. Jeg har gjennomført mange samtaler med ungdom om radikalisering og ekstremisme, for å forebygge rasisme og muslimfiendtlige holdninger. Det føles riktig for meg å stå i akkurat denne moskeen, fordi jeg som Johanne er utenlandsadoptert og vet hvordan rasisme kjennes på kroppen.