Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rød ungdom

En skuffende sak

«Kjent programleder omtaler terrorisme som familieaktivitet!». Dette var ikke på forsida av Klassekampen på onsdag. Ikke fordi det ikke er sant, men fordi det var en del av satireprogrammet «Nytt på Nytt». Det Klassekampen imidlertid valgte å ha som forsidesak, i en tid hvor verden bokstavelig talt brenner, var at et sentralstyremedlem i Rødt ikke klarer å skille mellom politiske standpunkter og politiske satire. Jeg er usikker på hvem jeg er mest skuffa over, Espe eller Klassekampen. Man skulle trodd at det var nok viktige saker å ta tak i der ute. Joachim Espe insisterer på at sakens kjerne er at Rød Ungdom «gjentatte ganger ikke klarer å ta tydelig avstand fra politisk vold». Dette hevder han til tross for at Rød Ungdoms leder, og flere sentralstyremedlemmer har vært krystallklare gjentatte ganger.

Offentlighet

Folke­dom­stolen krever ikke bevis

I det klassiske Aten samlet borgerne seg på torget for å avgjøre om en av deres egne truet fellesskapets beste. De risset et navn inn på en potteskår – en «ostrakon» – og dersom mange nok risset samme navn, ble personen sendt i eksil. Slik ostrakisme krevde ingen dom i en rettssak. Den bygde på en felles vurdering av personens karakter, gjort i full offentlighet og håndhevet gjennom utstøtelse og skam. I dag ser vi digital fordømmelse med de samme trekkene. Noen sier eller gjør noe moralsk tvilsomt. En digital mobb samler seg, tusenvis knytter et navn til en anklage, og resultatet er moralsk dom og sosial utstøting. Natt til lørdag 31.

Statens kunstnarstipend

Kunst­nar­stipend øydelegg for kunstnarar

Eg er marglei hemmelighold og trynefaktor. Hadde eg fått eit kunstnarstipend kvart tiande år, hadde eg vore happy. Men er ikkje happy. Eg er kokforbanna. For eg er ein av dei som aldri får stipend. I desse dagar får vi vita kven som får 350.000 gratis kroner frå Staten. I eit, to, eller ti år.