Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Iran

Slemmeste gutt på sovesal 1

Vi feirer jul i vår rolige sovesal av verden og slipper å oppleve verdens elendighet enn så lenge. Men kunne vi ikke benytte julen til å kvitte oss med noen av våre verste holdninger? Det sitter folk på Trandum i julen som høyst sannsynlig sendes ut til tortur og henrettelse mens vi feirer. Djevelprestene i Iran tar ikke juleferie. De har nettopp fengslet fredsprisvinner Narges Hammadi på nytt, og hun kommer neppe ut i live. De venter også på konvertitter fra Norge som har fått avslag på oppholdstillatelse. Mens flere land i Europa har stoppet all utsendelse av asylsøkere fra Iran, ­fortsetter Norge sin tvilsomme politikk. Jeg har nettopp kontaktet UDI for å høre om man drøfter den forverrede situasjonen i Iran, men verken her eller andre steder i Norge står dette på timeplanen.

Agenda og manifest

Naivt forslag

I lørdagens utgave av Klassekampen kunne man lese at LO-topp Christopher Beckham ønsker å slå sammen tenketanken Agenda med Manifest Media. Agenda med Ap-profil og Manifest med utspring i Rødt. LO-toppene, som bestemmer det meste, er ikke spesielt radikale. Ap er heller ikke spesielt radikalt. De ønsker altså å legge under seg et medium som er populært og mer venstreorientert. Håper det ikke blir virkelighet.

Historie

Hvem er «vi»?

Tore Linné Eriksen skriver i Klassekampen mandag 22. desember under overskriften «Var vi en kolonimakt?». Spørsmålet framstår som retorisk i og med redaksjonens ingress «Norge tjente gode penger på kolonisering, oversjøisk handel og slavetransport». Eriksen skriver i artikkelen blant annet at Danmark-Norge hadde slavefort på Gullkysten, og omtaler den dansk-norske forbindelsen på 1600- og 1700-tallet som et dobbeltmonarki. Jeg er ikke fagmann, men begrepet «Danmark-Norge» er så vidt jeg veit av nyere dato. Jeg mistenker at det har bakgrunn i norsk nasjonalromantisk stolthet og selvstendighetstrang på 1800-tallet. Ifølge min folkeskolelærdom inngikk Norge i den danske helstaten i perioden Eriksen omtaler, og var ikke lenger del av noen personalunion, langt mindre den ene parten i et dobbeltkongedømme.