Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rasisme

Et aldri så lite tips til Espen Teigen

«Jeg kan ikke være barnevakt!» Det er unnskyldninga Espen Teigen på Document.no bruker når han blir konfrontert med innlegg i kommentarfeltet sitt om at AUF-lederen burde henrettes, og synd han ikke døde på Utøya og så videre. Teigen sier han tar avstand fra meldingene, det er bra og viktig. Jeg synes han kan ta et lite grep for å si ifra om det. Jeg foreslår at han tar Listhaugs uttalelse om at «Frp er imot rasisme» og gjør orda til fast overskrift over kommentarfeltet.

Iran

Når Eide går viralt i Iran

Et videoklipp går nå viralt i Iran, der utenriksminister Espen Barth Eide kommenterer situasjonen i Iran og uttaler seg kritisk om Pahlavi og hans tilhengere. Samtidig er internett fortsatt sterkt begrenset i landet. Videoen spres i regimets lokale nettverk, hvor propaganda og desinformasjon dominerer. I videoen tenker Eide høyt blant annet om iranske aktivister i Norge. Han stiller spørsmålstegn ved støtten mange har ytret til krigen, og sier det ville være merkelig om nordmenn på samme vis skulle ta til orde for at Norge burde bombes mer. Her virker det som om Eide har glemt norsk historie – særlig historien om motstandskampen under andre verdenskrig. Et kjent eksempel er bombingen av Victoria Terrasse i 1944, der britene angrep Gestapos hovedkvarter for å svekke den tyske okkupasjonsmakten. Ironisk nok i bygningen der utenriksministeren selv har hatt kontoret sitt inntil nylig.

Israel og palestina

Glori­fi­sering av vold er ikke soli­da­ritet

Som jødisk organisasjon tar vi avstand fra Bassam Husseins uttalelse om angrepet 7. oktober. Vi gjør det ikke for å støtte Israels folkemord i Gaza, som vi fordømmer like tydelig som tidligere. Vi tar heller ikke avstand for å gi ammunisjon til dem som bruker saker som denne til å mistenkeliggjøre eller delegitimere den palestinske solidaritetsbevegelsen. Vi sier ifra fordi språk som glorifiserer voldelige angrep, ikke kan passere uimotsagt, uansett hvem som rammes. Da NTNU-professor Bassam Hussein 21. april kalte Hamas-angrepet 7.