Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Likestilling

Utdatert likestillings­­lov?

Leiar i Reform- ressurssenter for menn, Are Saastad, argumenterer i Klassekampen 20. oktober for at likestillings- og diskrimineringslova må endrast, slik at kvinner ikkje skal bli gitt eit særskilt vern i lova. Men Saastad går ikkje inn på kjerna i kvinneundertrykkinga, som er vald retta mot kvinner fordi vi er kvinner. Det gjeld vald i nære relasjonar, valdtekt og partnardrap, og det gjeld porno, prostitusjon og menneskehandel. I NOU 2024:4, blir det grundig dokumentert at vald og valdtekt av kvinner er eit likestillingsproblem, eit folkehelseproblem og eit stadig uløyst samfunnsproblem. Undersøkingar viser at kvar femte kvinne risikerer å bli valdteken i løpet av livet. Talet for unge jenter er aukande.

Statsbudsjettet

Kommune­øko­no­mien: et løsnings­forslag

Vi leser og hører om det hver dag: Norske kommuner er unisone i fortvilelsen over tynnslitte kommunebudsjetter. En langsiktig løsning ligger rett foran nesa vår. Norske kommuner hadde i 2024 en gjeld på 719 milliarder kroner. Kommunene betalte til sammen 30 milliarder i renter på gjelda. Det vil si 4,2 prosent i gjennomsnittlig rente (SSB-tabell 12137,13551). Lånene er fordelt på offentlige banker og private banker. Med en bevegelig rente er det det vanskelig for kommunene å budsjettere over et lengre tidsrom, da kostnadene år for år kan gjøre store hopp. Det beste vil være at rentesituasjonen er stabil over tid.

Politisk reklame

Slik går partiene etter de yngste stemmene

På Snapchat alene brukte partiene over åtte millioner kroner under valgkampen i 2025. Annonsene i feeden din kan ha vært helt ulike annonsene i feeden min. Samfunnet er preget av polariserende algoritmer på sosiale medier, som trekker frem provoserende innhold. Det gir oss ulike feeder ut ifra blant annet interesser og kjønn. Dette er kjent for de aller fleste. Men var du klar over hvor målrettet disse kategoriene også utnyttes av politiske partier? Glad i kunst? MDG prøvde å nå akkurat deg. Driver du en liten bedrift? Venstre rettet annonser mot deg. Drar du ofte på byen? SV ville ha din stemme i år. Her er de mest oppsiktsvekkende funnene: Ap, Høyre og Frp sto for 8 av 10 annonsekroner på Snapchat.