Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Iran

Hva vet vi om iranske biovåpen?

Muligheten for at Iran skal utvikle atomvåpen har vært en mangeårig bekymring og er åpenbart ett av motivene bak USA og Israels angrepskrig mot landet. Men også biovåpen kan skape store problemer i denne krigen. Dette er kommet i skyggen av atomfrykten, til tross for at slike masseødeleggelsesvåpen kan medføre like store katastrofer som atomvåpen. Det er mange holdepunkter for at Iran gjennom årene har utviklet biovåpen. Ayatollaenes Iran viste tidlig interesse for slike våpen. I 1988 uttalte Ali Rafsanjani, en ledende politiker og ayatolla som senere ble president: «Kjemiske bomber og biologiske våpen er den fattige manns atombomber og er lette å produsere. Vi burde i det minste vurdere dem i vårt forsvar.» Iranske agenter var aktive ved Sovjetunionens oppløsning for å sikre seg forskere i biopreparat­nettverket som var ansvarlig for Sovjets omfattende bio­våpenprogram. Gjennom årene har Iran bygget opp omfattende ekspertise og bioteknologiske forskningsmiljøer nødvendig for utvikling av biovåpen.

Ungarn

Den store oppryd­dingen

Den nyfelte statsministeren Viktor Orbán kom til makten i Ungarn etter et brakvalg i 2010. Partiet Fidesz fikk da supermajoritet på 2/3 i parlamentet og grep muligheten til å gjennomføre flere grunnlovsendringer – blant annet endret de valgloven til sin fordel. Drøyt halvparten av mandatene til det ungarske parlamentet kommer fra enkeltmannskretser som bare krever simpelt flertall. Der har Orbán sikret seg seier i valg etter valg, ved å holde opposisjonen splittet. Når vi teller sofavelgere som egen gruppe, har støtten til Fidesz ligget og vaket rundt 1/3, mens de har hatt 2/3 supermajoritet i parlamentet. I valg etter valg har opposisjonen prøvd og feilet. Men de har også lært. Da Péter Magyar brøt ut fra Fidesz og seilte opp som en reell utfordrer, ga nesten alle opposisjonsledere (foruten fascistiske Mi Hazánk, som beholder sine seks seter) ham sin støtte, på tross av politisk uenighet.

Usa

Kristendom uten Jesus?

De kaller seg evangelikale, og Johannes Åpenbaring er deres evangelium, ispedd noen voldsforherligende vers fra Det gamle testamente. Der er det som kjent nok å ta av. I omtalen av de evangelikales bestrebelser med det de sier er å hjelpe Gud i hans frelsesplan, som forutsetter Armageddon, ser vi betegnelsene bibelsk, religiøs og kristen brukt om hverandre. Bibelske og religiøse, ja vel, men å kalle disse bestrebelsene for kristne er å strekke fortolkningen av Jesu budskap i evangeliet svært langt. Det finnes vel knapt et eneste vers som kan rettferdiggjøre en slik tolkning. Og nei, ikke prøv å komme med Matteus 10. 34–39.