Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Klima

Klima, ansvar og handling

Elleve år etter at Norge skrev under Parisavtalen, konkluderer en ny forskningsrapport fra 73 forskere, publisert i Earth System Science Data den 11. juni, med at avtalens mål om en maksimal global temperaturstigning på 1,5 grader vil brytes allerede om fire år. Samtidig rammes Europa av hetebølge nummer to i år. Varmerekorder er allerede slått, Italia opplever strømbrudd på grunn av bruken av klimaanlegg, i Frankrike innstilles tog, samferdselsministeren oppfordrer til å unngå offentlig transport, og skoler stenges fordi innetemperaturen er uutholdelig. Norske utslipp er høyere og reduseres langsommere enn i de fleste land rundt oss. Norske klimagassutslipp reduseres heller ikke i takt med politiske målsettinger. Siden 1990 er utslippene redusert med 13 prosent. I fjor var reduksjonen 1,3 prosent.

Opphavsrett

Kven eig pannekaka?

Det var ein gong ei pannekake. For det var ein gong ei kone som hadde sju svoltne ungar, og dei steikte ho ei pannekake til. Og det var ein gong ei eventyrbok som kom ut i år som heiter «Pannekaka». Boka er illustrert av Asbjørn Tønnesen. Det er ikkje første gongen eventyret om pannekaka blir gitt ut. I 1866 sto eventyret på trykk i juleheftet som Peter Christen Asbjørnsen gav ut, Juletræet, og i 1871 i «Norske Folke-Eventyr». Og fleire gonger seinare. Forlaget Cappelen Damm skriv baki nyboka at materialet «i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelse.

Skattekommisjonen

Et langt arbeidsliv fortjener respekt

Som tillitsvalgt og fagforeningsleder på vegne av sykehusansatte reagerer vi på skattekommisjonens forslag om å heve aldersgrensen for skattefradraget for pensjonsinntekt fra 62 til 67 år som skal få flere til å stå lenger i arbeid. Da stiller vi spørsmål om skattekommisjonen virkelig kjenner hverdagen til de som holder samfunnet i gang? Medlemmer beskriver forslaget som hårreisende. Flere er bekymret for hva dette kan bety for dem og deres arbeidsliv dersom forslaget skulle bli vedtatt. Mange spør seg hvordan de skal klare å stå enda lenger i jobb. Kjøkkenarbeideren, renholderen, portøren, logistikkarbeideren, helsefagarbeideren og sykepleieren som har stått på for pasientene dag og natt, helger og høytider. År etter år har de vært der når sykdom og usikkerhet har rammet deg eller noen du er glad i. Mange ønsker å jobbe så lenge de kan. Men etter 30–40 år i krevende yrker er det ofte ikke viljen som setter begrensningene. Det er kroppen. Medlemmer som har slitt ut flere par arbeidssko enn de fleste kan forestille seg, som går hjem med smerter i rygg, knær og hofter etter mange års tjeneste. Hvis målet er at flere skal stå lenger i arbeid, finnes det langt bedre løsninger enn å gjøre det økonomisk mindre gunstig å gå av med pensjon før fylte 67 år. Vi trenger bedre seniorordninger, en styrket AFP-ordning, en mulighet for gradvis nedtrapping mot pensjonsalderen, egne ordninger for ansatte i særlig belastende yrker og vi trenger tiltak som faktisk gjør det mulig å stå lenger i jobb istedenfor å gjøre tidlig pensjon økonomisk mindre attraktiv.