Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Klimautslipp

Enda litt mer «feil­in­for­ma­sjon»

Eirik Skattum beskylder meg for «feilinformasjon» i Klassekampen 4. desember. Å måle klimautslipp er en vanskelig øvelse, av flere grunner: Det kommer an på hva slags utslipp man regner med, hvilke tidsrammer, et cetera. Om registrerte utslipp i for eksempel Kina går ned i en kort periode, kan det være fordi bygningsbransjen akkurat der har opplevd en midlertidig nedtur (med store utslag for sementproduksjonen, blant annet). Det er derfor lurt å se på dette over tid, i hvert fall år for år. Og ifølge Det internasjonale energibyrået IEA (som regnes blant av de mest etterrettelige kildene her), økte Kinas «energirelaterte CO₂-utslipp» med cirka 0,4 prosent i det siste året vi har data for, nemlig 2024. Kinas mål innebærer fremdeles en fortsatt økning i CO₂-utslipp.

Statsbudsjettet

Et til­bake­slag for norsk utenriks­po­li­tikk.

Det er fem verbale punkter i budsjettavtalen mellom Ap, Sp, Rødt, SV og MDG som omhandler Palestina. De bringer lite nytt, samt et viktig skritt i feil retning. Men takk for kampen til SV, MDG og Rødt, det er nok regjeringspartiet og Senterpartiet som er problemet, og det er der ansvaret må plasseres. Punkt 1 ber regjeringen sikre at Norges Bank gjennomgår hvordan Stortingets krav om styrket aktsomhet og raskere reaksjoner følges opp. Jeg håper det er en presisering av at Norges Bank etter Stortingets vedtak ikke lenger kan skjule seg bak Etikkrådet, men må ta ansvaret for etisk forvaltning av fondet selv. Punkt 2 sier at Israel skal ha medansvar for gjenoppbyggingen av Gaza. Det er en merkelig formulering, Israel må betale krigsskade-erstatning, men vi ønsker vel ikke at Israel skal bestemme gjenoppbyggingen av Gaza? Punkt 3 ber regjeringen ta opp Israels folkerettslige ansvar for å forhindre og straffeforfølge overgrep begått av voldelige bosettere. Norge har allerede sanksjonert noen bosettere.

Senterpartiet

Bra for oss!

Enigheten i statsbudsjettet for 2026 er bra for Norge og for rødgrønn side i norsk politikk. Selv om SpU-leder Nils Forren feiret bruddet tidligere denne uka og har lite til overs for MDG, så mener jeg samarbeidet styrker Senterpartiet. Politikk handler om å skape resultater for folk. Det betyr ikke at vi bytter side, som enkelte ønsker – det betyr at vi tar ansvar. Sps beste gjennomslag har kommet på rødgrønn side. Under tidligere regjeringer har vi fått styrket landbruket, sikret lokalsamfunn og bygget ut velferdstjenester. Så å si alle partier kan jo samarbeide med borgerlig side i enkeltsaker. Men vår grunnleggende orientering er klar: Vi står for fellesskap, fordeling og nasjonal kontroll over naturressursene.