Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Arkitektur

Litt om stavkirker og cam­pingslott i Odda

Om drøftingene med utgangspunkt i bygningen til Lothepus på campingplassen i Odda skal være fruktbare, må man la være å kalle den en stavkirkekopi. Ved å studere tilgjengelige fotografier finner jeg at det er svært lite i Odda-bygningen som faktisk er kopi av, det vil si likt, en stavkirke. I beste fall kan bygningen og en del av dens detaljer karakteriseres som etterligninger. Jeg kaller den et campingslott. Stavkirkene er frittliggende, enkeltstående bygninger, gjerne plassert på et prominent sted i landskapet. Lothepus sin bygning er sammenbygget med et stort langhus på en industriell flate. Stavkirkene er vigslet; de fungerer som religiøse forsamlingsrom, mens huset i Odda er resepsjon for en campingplass og en stor restaurant. Stavkirkene er, som navnet forteller, bygget med staver – kraftige stolper – som hovedkonstruksjon. I Odda er det et slags grovt bindingsverk. Stavkirkene har gjennomgående inngangen i lengdeaksen.

Ideologi

To planeter

Debatten mellom Marius M. Kjølstad og Rune Slagstad er forvirrende (Klassekampen 3. februar). Ser de på sin aktivitet – politisk mellomkrigsteori anvendt på Trump-regimet – som normativ eller deskriptiv? Eller snakker de fra hver sin planet? Kjølstad oppfattes med støtte i Hans Kelsen (1881–1973) å si at det som nå skjer i USA ikke burde skjedd, fordi politikk bør baseres på folkelig samtale og være retts- og regelbasert: altså normativ teori. Derimot oppfattes Slagstad deskriptivt å slå fast at det i USA nå har oppstått en politisk unntakstilstand – slik disse er beskrevet og analysert av Carl Schmitt (1888–1985). Slagstad og Kjølstad møtes trolig på samme planet hvis førstnevnte eksplisitt sier seg enig i at Trump ikke burde skjedd, og hvis sistnevnte legger av seg ønsketenkningen og heller prøver å forstå virkeligheten slik den faktisk og dessverre er: realisme.

Epstein-filene

Avkledd

Avsløringene om Terje Rød-Larsen og Mona Juul avkler en politisk elite som har forårsaket store ødeleggelser fra lille Norge. Tidligere leder for Amnesty Norge, Jan Borgen, påpeker i gårsdagens Klassekampen at avsløringene av de norske toppdiplomatene må sees i lys av deres involvering i Oslo-prosessen og Epsteins arbeid med å fremme israelske interesser. Deres eventyrfortelling har fått drahjelp av Epstein, som blant annet finansierte en Broadway-oppsetning om parets innsats under Oslo-avtalen. Skal vi ta en titt? Blir det noen granskning? Nei, så lett blir det ikke. Allerede i 2001 oppdaget professor Hilde Henriksen Waage at dokumentene fra Oslo-avtalen manglet fra Utenriksdepartementets arkiv, og at departementet ikke ville bistå i å finne dem. Omtrent fem år senere ble det avslørt at Terje Rød-Larsen var i besittelse av et «omfattende privatarkiv», som han var motvillig til å dele med Utenriksdepartementet eller Riksarkivet. Daværende utenriksminister, Jonas Gahr Støre, stilte seg også i veien for videre oppfølging, omtalt i Dag og Tid 10.