Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Atomvåpen

Full­skala­krig?

Nesten litt tragikomisk hvor selvhøytidelig og begeistret folk blir når de får anledning til å bruke det nye moteordet; Fullskalakrig i media om Russlands angrep på Ukraina. (Når våre allierte bomber andre nasjoner heter det visstnok preventive angrep nå for tiden?) Er litt usikker på om folk har glemt eller fortrengt at Russland har verdens største arsenal av atomvåpen, og at et angrep i FULL SKALA antakelig ville ha utslettet hele Ukraina fullstendig.

Skole

Under­graving av formåls­pa­ra­graf?

I 2008 uttrykte Utdanningsforbundet lettelse og glede over at norske skolers formålsparagraf ikke lenger skulle forplikte til å gi elevene en «kristen og moralsk oppseding», etter stortingsvedtak om endring desember samme år. 12. mars 2026 meldes det i flere kanaler at Stortinget vedtar at skoler pålegges å tilby barn skolegudstjeneste. Vedtaket kom etter et forslag fra KrF, ved representantene Ystebø, Røse og Askjer. Vedtatt med 52 mot 50 stemmer (KrF, H, Sp og Frp for). Undertegnede har ikke noe prinsipielt imot verken kristendom eller religioner. En gudstjeneste i Den norske kirke har knapt noe skadepotensial for barn i dag.

Arbeid

Sosial­ar­bei­dernes uke

Denne uka er det sosialarbeideruka. Den markerer arbeidet til titusenvis av sosialarbeidere over hele landet – barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere – som hver dag jobber for at mennesker skal få bedre liv og flere muligheter. Sosialarbeidere jobber ofte med det du ikke legger merke til før det blir borte. Arbeidet skjer tett på mennesker og lokalsamfunn, og mye av det handler om forebygging. Våre medlemmer er ute i ungdomsmiljøer og følger opp ungdommer som trenger støtte. De bidrar til å skape gode klassemiljøer slik at elever kan lære og trives på skolen. På helsestasjoner møter de familier som trenger hjelp til å håndtere økonomi, arbeid eller andre utfordringer, slik at barna får et best mulig utgangspunkt i livet. Faglig og systematisk forebygging sparer ikke bare samfunnet for store kostnader på sikt.