Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rasisme

Pale­sti­nere skyves ut av antira­sismen

Når palestinere skyves ut av antirasismen i Klassekampens leder «Ukloke anklager», har Jo Røed Skårderud rett i det avgjørende: Det er uakseptabelt å omtale et forslag om å forby handel med varer fra folkerettsstridige israelske bosettinger som antisemittisk. Skårderud har også rett i at norske jøder er en liten og utsatt minoritet. Jødisk frykt og sorg skal tas på alvor, og ingen jøder skal holdes ansvarlige for Israels handlinger fordi de er jøder. Men det samme prinsippet må gjelde palestinere. De skal ikke gjøres ansvarlige som gruppe for antisemittisme, og palestinsk sorg, frykt og rettighetskamp kan ikke møtes med mistanke som utgangspunkt. Det prinsippet er fraværende både i Skårderuds tekst og i den offentlige samtalen. Det fraværet har politiske konsekvenser. Falske antisemittismeanklager mot boikott og sanksjoner hviler ikke på ingenting. De hviler på israelsk propaganda og antipalestinsk rasisme: den forhåndsstemplede forestillingen om palestinere som mistenkelige, voldelige eller kollektive trusler. Det er slik dehumanisering virker.

Fotball-vm

Nå følger tofta rompa!

Ro-ro-ro robåten! Da er det håp! Ikke bare om at den norske skuta skal stevne mot nye seire i VM. Kanskje kan supporterstuntet også føre til at det norske folk gjenoppdager robåten? Nå ligger det til rette. For nå følger tofta rumpa! Det er slutt på å gnikke hull i buksebaken. Rullesetet har entret tur-robåten, fiskerobåten og frakterobåten. Før var dette teknologi forbeholdt konkurranse-robåten. Med rullesetet får roeren brukt de største musklene i kroppen, de som ligger i rumpa og beina. Padleren kaster misunnelig blikk der han sakker akterut med beina låst i et pennal.

Sosiale medier

Alders­grensen skal treffe alle barn likt

Samfunnsdebattant Jasvinder Sadana kritiserer regjeringen for å skulle bruke verifiseringsløsninger som vil føre til et sosialt skille med hensyn til hvilke barn som får tilgang til sosiale medier. Men de tekniske løsningene Sadana skisserer, har ikke vært oppe til diskusjon. Dessuten er hele poenget at den lovpålagte aldersgrensen skal treffe alle barn likt. La oss være tydelige – det kommer en aldersgrense. Den skal håndheves. Den tekniske løsningen skal være trygg og tilgjengelig, og alle som oppretter en konto i sosiale medier skal måtte verifisere at de er over aldersgrensen. Arbeiderpartiet ønsker en barndom der barn får være barn. Der lek, vennskap og hverdag ikke blir overtatt av algoritmer og skjermer.