Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Boikott

Nei til boikott

Sørafrikanske Outspan-appelsiner og israelske Jaffa-appelsiner har flere ting felles. De er begge store og gode på smak, lete å skrelle, dele og spise om man for eksempel er på tur, og de er begge umulige å få i norske butikker fordi de begge på et eller annet tidspunkt har blitt boikottet av den progressive venstresiden i Norge. Og resultatet? Jo, skal du kjøpe appelsiner i Norge så får du gjerne en frukt som krever spesialverktøy for å la seg skrelle. Appelsiner er gode å spise, men det er store variasjoner i kvaliteten på den frukten vi får i våre butikker. Noen er gode, andre er mindre gode, noen er saftige og andre er tørre. Til forskjell fra de produsentene i Israel og Sør-Afrika som altså jobbet seg fram til et kvalitetsprodukt med ensartet kvalitet på frukten over tid. For ikke å glemme brukervennligheten i form av skrellefaktoren! Om formålet med slike boikottaksjoner er å redusere kvaliteten på varer i norske butikker, er jeg 100 prosent imot. Spesielt fordi det er overtydelig at slike boikottaksjoner ikke har andre formål enn å gi en eller annen liten aktivistgruppe politisk tilfredstillelse. Sist jeg noterte meg en slik aksjon, gjaldt det poteter fra Israel. Da aktivistene blåste i fløyten, responderte butikkene med å importere poteter fra Saudi-Arabia i stedet. Landet der det er mulig å tilbringe fredagsettermiddagene med å overvære litt offentlig pisking, eller en henrettelse eller to, om man er riktig heldig. En pensjonert sosiolog fra Universitetet i Bergen ved navn Ole Johnny Olsen gir i Klassekampen den 14.

Tannhelse

Tannhelse er generell helse

I statsbudsjettet for 2026 kuttes støtte til tannlege for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg. Dette dreier seg om en rekke ulike sykdomsgrupper, for eksempel parkinsonisme, alvorlige revmatiske sykdommer og visse psykiske lidelser. Samtidig økes støtten til tannhjelp for friske, unge opp til 28 år. Denne prioriteringen er ganske uforståelig ut fra det vi i dag vet om tannhelsens betydning for generell helse. En lang rekke forskningsartikler har for eksempel vist en sammenheng mellom aktiv tannkjøttsykdom – periodontitt – og ateromatotisk karsykdom, med økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag. Dette kan dels skyldes at munnhulebakterier fra betent tannkjøtt spres med blodet og forårsaker skader på karveggene, dels den betennelsestilstanden som oppstår ved periodontitt med produksjon av sirkulerende betennelsesstoffer som skader blodårenes vegger. Disse mekanismene kan trolig også forklare den påviste sammenhengen mellom periodontitt og Alzheimers sykdom og kognitiv svekkelse.

Havbunnsmineraler

En grønn drøm på dypt vann

Norge har lenge vært stolt av sin rolle som energinasjon – først gjennom olje og gass, og nå kanskje gjennom dyphavet. Overgangen til havbunnsmineraler presenteres som et miljømessig behov, men bak dette ligger også geopolitiske motiver og ønsket om å ta ledelsen i en ny «blå» industri. Politikken ser ut til å gå raskere enn refleksjonen. Budsjetter fordeles, forskning igangsettes og næringsinteresser mobiliseres – alt under en grønn fortelling som lover bærekraft. Men bærekraft handler ikke bare om miljø. Den hviler også på sosiale og økonomiske dimensjoner. Hvis én av disse mangler, faller hele påstanden om bærekraft sammen. Mens retorikken hyller innovasjon, forblir tankesettet det samme: utvinningsorientert.