Anne Dørum har delt denne artikkelen med deg.

Anne Dørum har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNato-baser

USA-baser truer norsk sikkerhet

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Hvorfor må Norge avgi suverenitet og overføre myndighet av norsk territorium til amerikanske militærbaser? Myndighetene sier at det er for å forsvare Norge, men slik er det ikke. Det er for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser. De norske basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av USA-baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land.

I Norden er USA i ferd med å etablere 47 slike baser. Denne avtalen har ikke noe med Nato å gjøre. Hvis det var for å forsvare Norge, er jo USA tungt inne i Nato og dermed solid på plass her allerede.

Stortinget godkjente med stort flertall den bilaterale avtalen med USA om å overlate fire såkalte «omforente områder» (SDCA – Supplementary Defence Cooperation Agreement) i 2022. Nå har regjeringen inngått en ny SDCA-avtale om å øke antallet til 12. Fordi Norge avgir suverenitet til USA, må Stortinget godkjenne avtalen.

Det er urovekkende at regjeringen ­bagatelliserer den betydelige myndig­hetsoverføringen til amerikansk militær bruk. Vi ber Stortinget avvise avtalen når de skal behandle saken 30. mai og kreve grundigere vurderinger og en opplysende debatt.

«Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen»

Avtalen gir USA fri og eksklusiv militær tilgang til områdene som Norge fraskriver seg retten til å kontrollere hva USA lagrer av utstyr og våpen. De fleste basene ligger på de viktigste norske militærbasene. Avtalen avklarer ikke hvor stor del av områdene USA skal ha eksklusiv tilgang til, og om USA kan fortrenge norske eller for den saks skyld NATOs bruk av de norske basene.

For å stå imot trusler fra både Russland og Kina, går USAs strategi ut på å kunne opptre uforutsigbart og fleksibelt. De ønsker raskt og effektivt å kunne ta i bruk sine baser, som ligger hensiktsmessig til, med tilgang til det utstyret de trenger. I denne strategien har USA integrert både konvensjonelle og atomvåpen. Det er dermed en forutsetning at begge våpentypene er lett tilgjengelig på basene. Denne type avskrekking øker farene for rask eskalering som kommer ut av ­kontroll, og for misforståelser og tekniske feil.

Det står i avtalen at den er i samsvar med norsk basepolitikk. Norsk basepolitikk fra 1949 slår fast at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid. Men i baseavtalen med USA kan norsk basepolitikk og annet tilsidesettes av USA dersom de mener begrensningene ikke samsvarer med deres «tjenstlige behov». Grunnlovens §1 om norsk suverenitet er dermed svekket fordi den militære myndigheten over områdene er overdratt til USA. Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet under USAs kommando i Norge og Norden vil øke spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål også med atomvåpen i stormaktskonflikter.

Vi mener regjeringens framstilling er mangelfull og tilslørende når USAs globale stormaktsstrategi verken er analysert i avtalen eller i stortingsproposisjonen. For stor tiltro til stormakten USA svekker befolkningens sikkerhet, vårt demokrati og vår selvstendighet. Vi frykter for økt fare for bruk av atomvåpen fra Russland og USAs bruk fra Norge mot Russland.

Vi ber Stortinget innstendig om å avvise avtalen og rette fokus på hvordan sikre fred og sameksistens i vår del av verden i en tid med krig, uroligheter og miljøødeleggelser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Arbeidsliv

Bør vi revidere stillings­vernet?

I dag er det nærmest umulig å si opp ansatte. Det gjør at bedrifter velger å ansette «det trygge». Hva er resultatet? De som trenger sin første sjanse, får aldri foten innenfor døren. Dagens strenge stillingsvern er ment å beskytte arbeidstakeren. Paradokset er at vernet har blitt en mur for dem som står utenfor. For å få flere unge i jobb, må vi tørre å revidere noe av det helligste i norsk arbeidsliv – stillingsvernet. Det må rett og slett bli enklere å si opp folk.

Historie

Bakkanalen

Finansavisen kommenterer 22. februar Ine Eriksen Søreide og ikke innrapporterte midler til et sveitsisk fredssenter som driver såkalt privat diplomati – «ofte gjennom fortrolige samtaler og bakkanaler der lite blir offentlig kjent». Ut fra det som ellers er kjent om bakkanaler – altså romerske festorgier til ære for vinguden Bacchus – er det god grunn til å holde det skjult, ikke minst av en respektabel politiker som Søreide.

Equinor

Stans oljefeltet Rosebank

Med store utslipp og fare for at overskudd sendes til et selskap som anklages for tilknytning til brudd på menneskerettighetene, kan ikke Norge støtte Equinors Rosebankfelt i Storbritannia. Equinors partner på det planlagte Rosebank-feltet, Ithaca Energy, er majoritetseid av israelske Delek Group, som står på FNs liste over selskap som opererer på okkuperte palestinske områder. Delek Group eier også et selskap som har drivstoff-avtale med det israelske militæret. BBC intervjuet nylig tidligere førsteminister for Skottland, Humza Yousaf som uttalte: «Det er et ganske tydelig råd om at fortjeneste fra Skottlands naturressurser potensielt kan gå til et selskap som er involvert i ulovlige israelske bosettinger. For meg burde det avgjøre saken om at Rosebank ikke bør få klarsignal.» En juridisk gjennomgang bestilt av den britiske organisasjonen Uplift viser til potensielle brudd på artikkel 49 og 53 i den fjerde Genèvekonvensjonen, som omhandler okkupasjon, deportasjon og ødeleggelse av eiendom. Det påpekes også at grunnet forbindelser med Delek Group vil en godkjenning av Rosebank kunne sette Storbritannia i en posisjon hvor landet bryter sine folkerettslige forpliktelser, som sier man ikke skal hjelpe eller assistere opprettholdelsen av ulovlige bosettinger, samt ta steg for å forhindre handel og investerings-forbindelser som kan støtte dette. Equinor har avfeid kritikken flere ganger ved å si at det er Ithaca Energy de har et forhold til, ikke majoritetseieren Delek Group. Her misforstår Equinor kritikken. Det er ikke partnerskapet i seg selv som er problemet. Kritikken kommer fordi Equinor kan gjøre noe med pengestrømmen, men velger å ikke gjøre det.