Kommentar

Ordets mesén

Det litterære feltet har ikke mange rike onkler. Den rikeste fyller 50.

Si navnet på en berømt norsk milliardær, og jeg er villig til å banne på at den du kommer på har en privateid kunststiftelse på si: Nicolai Tangen har sin nyåpnede Kunstsilo, Stein Erik Hagen har stiftelsen Canica, med den største samlingen av Mapplethorpe-fotografier i verden. Christen Sveaas har gjort Jevnaker til en internasjonal kunstdestinasjon, Christian Ringnes boltrer seg på Ekeberg i Oslo. John Fredriksens døtre er rosinen i pølsa, de pynter opp både Nasjonalmuseet og familiens rufsete merkevare med postkolonial samtidskunst.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Freds­kon­fe­ransen i Sharm el-Sheikh ble en oppvisning i globalt knefall for voldens logikk.

Oslo Negativ doku­men­terer en enestående norsk karriere i luksus­industrien og popkul­turen inter­na­sjo­nalt: Sølve Sundsbøs.

Aschehoug-konsernets indrefilet må ikke bli ei pølse i slaktetida.