Kommentar

Ordets mesén

Det litterære feltet har ikke mange rike onkler. Den rikeste fyller 50.

Si navnet på en berømt norsk milliardær, og jeg er villig til å banne på at den du kommer på har en privateid kunststiftelse på si: Nicolai Tangen har sin nyåpnede Kunstsilo, Stein Erik Hagen har stiftelsen Canica, med den største samlingen av Mapplethorpe-fotografier i verden. Christen Sveaas har gjort Jevnaker til en internasjonal kunstdestinasjon, Christian Ringnes boltrer seg på Ekeberg i Oslo. John Fredriksens døtre er rosinen i pølsa, de pynter opp både Nasjonalmuseet og familiens rufsete merkevare med postkolonial samtidskunst.

Litteraturbrevet

Meld deg på litteraturbrevet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Spielbergs ønskedrøm om et nytt medie­fel­lesskap er ufattelig regressiv.

Henie Onstad Kunst­sen­ter er kommet på utstilling hos konkur­renten Nasjo­nal­mu­seet.

Nærmere hundre ganger i året skal fotball­kom­men­ta­torer treffe riktig mellom folkelig jovialitet og journa­listisk integritet.