Kommentar

Ordets mesén

Det litterære feltet har ikke mange rike onkler. Den rikeste fyller 50.

Si navnet på en berømt norsk milliardær, og jeg er villig til å banne på at den du kommer på har en privateid kunststiftelse på si: Nicolai Tangen har sin nyåpnede Kunstsilo, Stein Erik Hagen har stiftelsen Canica, med den største samlingen av Mapplethorpe-fotografier i verden. Christen Sveaas har gjort Jevnaker til en internasjonal kunstdestinasjon, Christian Ringnes boltrer seg på Ekeberg i Oslo. John Fredriksens døtre er rosinen i pølsa, de pynter opp både Nasjonalmuseet og familiens rufsete merkevare med postkolonial samtidskunst.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Selv jug og skryt på bar er mer verdt enn kunstig intel­li­gens.

Drammens Teater – et av Norges vakreste – lager ikke teater. Nå har to frigrupper inntatt bygget med en metafo­re­stilling der husets teatermagi våkner til liv.

Alt jeg vil ha, er litt glede i livet.