Ep

Og UG elsker Norge

Norge elsker fortsatt Undergrunn.

Ida Madsen Hestman

Undergrunn

Norge elsker rap

Album

UG Records

Er denne nasjonalromantiske overskudds-ep-en skreddersydd for 17. mai? Årets spellemenn leker seg med «det norske» og forsyner seg grådig av kulturarven når de interpolerer Trond-Viggos «Tenke sjæl». Barnesangen er her pynta med en breial trap-beat og stemningsfulle kirkeklokker. Undergrunns tidligere oppheng i Italia er bytta ut med Obos, budrunde og jantelov, Kiwi på Orkanger, besøk i Mo i Rana, Flekkefjord og steder de ikke husker. Med andre ord: Undergrunn elsker Norge – pluss at de har et eget spor dedisert til det smått obskure Youtube-fenomenet «Pocahontas dub».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.