DebattNrk

Ingen plattform for høyreekstreme

Anne Bitsch fortsetter sin kritikk av NRK-serien «Sønner av Norden» i Klassekampen (26. april), og fremsetter påstander som krever korrigering. I seriens andre episode er seriens journalist til stede på arrangementet «White Boy Summer», som er en møteplass for folk på ytterste høyre, inkludert nazister. Vi visste at det ville komme deltakere fra miljøer vi i lang tid hadde forsøkt å få intervju med, og dette var trolig eneste mulighet til å møte dem. Arrangøren satte som premiss for at vi skulle få filme at vi brukte en fotograf de stolte på. Hensikten var å ivareta anonymiteten til de som ønsket det, noe som ikke er et uforståelig krav når vi ber om å filme på et lukket og hemmelig arrangement. Nettopp for å sikre vår uavhengighet og integritet, laget vi en oppdragsavtale med en profesjonell finsk tv-fotograf, som kjente til miljøet og personene der. Dette var en standardkontrakt for fotografer som i tillegg inneholdt punkter som sikret at materialet tilhørte NRK og ikke ble tilgjengelig for noen andre. Men siden han også var å betrakte som en del av miljøet, fant vi det riktig og viktig å vise dette som en del av helheten ved å intervjue ham om arrangementet og hans tilknytning. Han fikk betalt etter normale satser for jobben som fotograf i inntil 3 dager. Han fikk ikke betalt for å la seg intervjue.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Pisa

Lesekrisen angår oss alle

Ferske Pisa-tall ble fremlagt tirsdag 8. september: Norske elever presterer enda dårligere i sjokkundersøkelsen for fire år siden. Leseferdigheten deres svekkes år for år. Tallene er ikke abstrakte statistikker, vi kjenner alle barn bak disse tallene. «4 av 10 gutter kan ikke lese Ole Brumm for barn og unge», skriver en lektor i et innlegg. La det synke inn: En bok skrevet for de minste, er blitt uforståelig for fire av ti gutter i ungdomsskolealder.

Historie

Litt mer om mopeder og AfD

Øyvind Strømmen analyserer valgseieren til det tyske ytre høyre-partiet AfD i Klassekampen 9. september, illustrert med en illustrasjon av en Simson-moped. Som mange vet bruker høyreradikale partier nostalgi som et virkemiddel i sin retorikk, som kulturell identitet, regionale tradisjoner og lokale tradisjoner. AfD spiller på lengsel etter det tradisjonelle Tyskland, og ikke overraskende slår dette budskapet gjennom i Sachsen-Anhalt med sin store arbeidsledighet. Denne nostalgien er ytterligere spisset ved såkalt «ostalgie», nemlig livet og kulturen i tidligere DDR. Simson er i så måte ett av symbolene i denne «ostalgien», og skal signalisere frihet, uavhengighet og individualitet. I tidligere DDR var det svært vanskelig, for ikke å si umulig, å skaffe seg bil, og derfor var moped et vanlig framkomstmiddel. Svært mange tyskere kjørte derfor rundt på en østtysk Simson.

Historie

Kommentar til Bøckman

I si høgst interessante orientering om kinesisk historieskriving og tidsoppfatning 7. september, kjem Harald Bøckman på eitt punkt i skade for å villeie lesaren. Han refererer til ein påstått marxistisk tradisjon som deler verdshistoria inn i ulike stadium, frå «primitivt samfunn gjennom slavesamfunn, kapitalisme, sosialisme til kommunisme». Bøckmans «skjema» er truleg eit utslag av det falske Stalin-dogmet som seier at alle land må gjennomgå alle dei stadia Marx opererer med. Men Bøckman har gløymt den produksjonsmåten som Marx plasserer Kina (og Russland) i, den asiatiske, som består i ei (despotisk) statsform som historisk oppstod på grunnlag av felleseigedom til jord og andre produksjonsmiddel. Den økonomiske bakgrunnen var gjerne behovet for store felles løft, så som vassleidningar. Bøckman har for så vidt rett i at Hegel og Marx såg på det kinesiske systemet som stagnerande, men det gjorde dei ikkje utan grunn. Dette innebar ikkje at ingenting skjedde i landet, men at økonomisk utvikling og skifte av dynasti og så vidare.