Toni Morrison er altfor talentfull til å nøye seg med å beskrive svartes liv. Det var dommen i The New York Times da hun i 1973 ga ut sin andre roman, «Sula». Det er det partikulære ved «Sula» som gjør at den ikke har større rekkevidde, mente anmelderen – om hun bare ville overskride prosjektet med å skildre bare svartes liv! Da kunne hun plassere seg blant de mest seriøse romanforfatterne i USA!
Vitner alle fortellingene fra utkanten om frigjøring eller at man føler seg låst?