Bøker

Vindu til folkesjela

Utestengt fra de litterære institusjoner, men elsket av leserne. I dag ville Norges store seriedronning, Margit Sandemo, fylt 100 år.

Elise Winterthun
JUBILANT: «En bonde i litteraturens utmark», kalte Margit Sandemo seg selv. Serieforfatteren gikk bort i 2018 – men arven etter henne lever videre. Foto: Siv DolmenJUBILANT: «En bonde i litteraturens utmark», kalte Margit Sandemo seg selv. Serieforfatteren gikk bort i 2018 – men arven etter henne lever videre. Foto: Siv Dolmen

Tanketom husmorporno eller verdifull folkelesning som forener erotikk og fantasy. Helt siden serien «Sagaen om Isfolket» så dagens lys i 1982, har lærde og ulærde strides om hvordan man bør karakterisere Margit Sandemos forfatterskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Utdanning

Utdan­nings­di­rek­to­ratets forslag til ny en ny fag- og timefor­deling i videre­gå­ende skole er dårlig nytt for norskfaget, ifølge profes­sorer ved Univer­si­tetet i Bergen.

Film

Kan «Fjord» være skadelig for norske barn som trenger hjelp? Vi har spurt en barne­retts­ad­vokat og «virke­lig­hetens Pørni».

Over sofaen

Sanna Sarromaa er på klasse­rei­se. Foto­gra­fiet av venninnas pupper måtte bli igjen på Lille­hammer.