Bøker

Vindu til folkesjela

Utestengt fra de litterære institusjoner, men elsket av leserne. I dag ville Norges store seriedronning, Margit Sandemo, fylt 100 år.

Elise Winterthun
JUBILANT: «En bonde i litteraturens utmark», kalte Margit Sandemo seg selv. Serieforfatteren gikk bort i 2018 – men arven etter henne lever videre. Foto: Siv DolmenJUBILANT: «En bonde i litteraturens utmark», kalte Margit Sandemo seg selv. Serieforfatteren gikk bort i 2018 – men arven etter henne lever videre. Foto: Siv Dolmen

Tanketom husmorporno eller verdifull folkelesning som forener erotikk og fantasy. Helt siden serien «Sagaen om Isfolket» så dagens lys i 1982, har lærde og ulærde strides om hvordan man bør karakterisere Margit Sandemos forfatterskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Medier

VG, Aften­posten og Nettavisen får iblant bakgrunns­in­for­masjon om kilders dårlige helse. Det stopper ikke alltid mediene fra å publisere saker om dem.

Historie

En politiker som Olof Palme vil vi nok aldri oppleve igjen, tror biograf Kjell Östberg. I morgen er det 40 år siden Palme ble drept på åpen gate.

På tampen

Sylvi Listhaugs gamle rådgiver setter bikkjer over folk. Vi har hørt den visa før.