Bøker

Vindu til folkesjela

Utestengt fra de litterære institusjoner, men elsket av leserne. I dag ville Norges store seriedronning, Margit Sandemo, fylt 100 år.

Elise Winterthun
JUBILANT: «En bonde i litteraturens utmark», kalte Margit Sandemo seg selv. Serieforfatteren gikk bort i 2018 – men arven etter henne lever videre. Foto: Siv DolmenJUBILANT: «En bonde i litteraturens utmark», kalte Margit Sandemo seg selv. Serieforfatteren gikk bort i 2018 – men arven etter henne lever videre. Foto: Siv Dolmen

Tanketom husmorporno eller verdifull folkelesning som forener erotikk og fantasy. Helt siden serien «Sagaen om Isfolket» så dagens lys i 1982, har lærde og ulærde strides om hvordan man bør karakterisere Margit Sandemos forfatterskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Essay

Etter at han tømte moras hus i Wisconsin, fant John Erik Riley en ikke-framkalt filmrull. Det ble starten på en reise gjennom flere mørklagte rom.

Natur

Villrein, klima­end­ringer og hytte­ut­bygging truer påske­ski­turen. Vi spurte Stein P. Aasheim til råds.

Design

Lang­sla­gets VM-drakter slaktes og hylles for sitt viking-preg. Men fotball­his­to­rien viser at Norge langt fra er aleine om å spille på nasjonale symboler.