Bøker

Vindu til folkesjela

Utestengt fra de litterære institusjoner, men elsket av leserne. I dag ville Norges store seriedronning, Margit Sandemo, fylt 100 år.

Elise Winterthun
JUBILANT: «En bonde i litteraturens utmark», kalte Margit Sandemo seg selv. Serieforfatteren gikk bort i 2018 – men arven etter henne lever videre. Foto: Siv DolmenJUBILANT: «En bonde i litteraturens utmark», kalte Margit Sandemo seg selv. Serieforfatteren gikk bort i 2018 – men arven etter henne lever videre. Foto: Siv Dolmen

Tanketom husmorporno eller verdifull folkelesning som forener erotikk og fantasy. Helt siden serien «Sagaen om Isfolket» så dagens lys i 1982, har lærde og ulærde strides om hvordan man bør karakterisere Margit Sandemos forfatterskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Kulturtirsdag

«Usynlig til stede» forteller om det norske etter­krigs­fo­to­gra­fiet som kunst, men først og fremst som hverdags- og salgsvare – og tekno­logisk fremskritt.

Utdanning

Kultur­skolen i Oslo må kutte ti millioner i år. Fra høsten gjør de 3800 gratis­plasser om til betalte plasser.

Kommentar

Det skulle vere mot natur­lo­vene å arrangere kultur­fes­tival midt­vin­ters i ein liten by på Helgeland, og samtidig med vinter-OL. Men Vinter­lys­fes­ti­valen held fram med stort program og fulle hus.