Bøker

Vindu til folkesjela

Utestengt fra de litterære institusjoner, men elsket av leserne. I dag ville Norges store seriedronning, Margit Sandemo, fylt 100 år.

Elise Winterthun
JUBILANT: «En bonde i litteraturens utmark», kalte Margit Sandemo seg selv. Serieforfatteren gikk bort i 2018 – men arven etter henne lever videre. Foto: Siv DolmenJUBILANT: «En bonde i litteraturens utmark», kalte Margit Sandemo seg selv. Serieforfatteren gikk bort i 2018 – men arven etter henne lever videre. Foto: Siv Dolmen

Tanketom husmorporno eller verdifull folkelesning som forener erotikk og fantasy. Helt siden serien «Sagaen om Isfolket» så dagens lys i 1982, har lærde og ulærde strides om hvordan man bør karakterisere Margit Sandemos forfatterskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Kulturuka

Vi vet ikke lenger hvordan verden rundt oss fungerer. Selv har jeg sittet en uke i Sigrun Bergs vevstue og gruet meg til å sy en hempe på bunaden.

Over sofaen

For Ellen Horn er hjemme der kunst­ver­kene hennes er. Men også litt på Natio­nal­thea­tret, som hun stadig drømmer om å utvide i klassisk stil.

Bøker

Badende gutter, kvinner i slåbrok og en pike med favnen full av fisk: Et lite øylandskap i Oslo­fjor­den har inspirert kunstnere gjennom hundre år, viser en ny bok.