Bøker

Vindu til folkesjela

Utestengt fra de litterære institusjoner, men elsket av leserne. I dag ville Norges store seriedronning, Margit Sandemo, fylt 100 år.

Elise Winterthun
JUBILANT: «En bonde i litteraturens utmark», kalte Margit Sandemo seg selv. Serieforfatteren gikk bort i 2018 – men arven etter henne lever videre. Foto: Siv DolmenJUBILANT: «En bonde i litteraturens utmark», kalte Margit Sandemo seg selv. Serieforfatteren gikk bort i 2018 – men arven etter henne lever videre. Foto: Siv Dolmen

Tanketom husmorporno eller verdifull folkelesning som forener erotikk og fantasy. Helt siden serien «Sagaen om Isfolket» så dagens lys i 1982, har lærde og ulærde strides om hvordan man bør karakterisere Margit Sandemos forfatterskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Bøker

Kagge Forlag tjener godt på salg av skjønn­lit­te­ratur og sakprosa. I fjor endte drifts­mar­ginen på over 10 prosent.

Kunst

Kunst­pro­fessor Per Palle Storm kalte tegningene hennes mot­by­de­lige. Nå får Lillebet Foss (1930–2017) sitt eget museum.

Kulturuka

Kunstneren er et «ømfin­dtligt Fono­grafi­ap­pa­rat», mente Munch. Kanskje var han inne på noe.