Bøker

Vindu til folkesjela

Utestengt fra de litterære institusjoner, men elsket av leserne. I dag ville Norges store seriedronning, Margit Sandemo, fylt 100 år.

Elise Winterthun
JUBILANT: «En bonde i litteraturens utmark», kalte Margit Sandemo seg selv. Serieforfatteren gikk bort i 2018 – men arven etter henne lever videre. Foto: Siv DolmenJUBILANT: «En bonde i litteraturens utmark», kalte Margit Sandemo seg selv. Serieforfatteren gikk bort i 2018 – men arven etter henne lever videre. Foto: Siv Dolmen

Tanketom husmorporno eller verdifull folkelesning som forener erotikk og fantasy. Helt siden serien «Sagaen om Isfolket» så dagens lys i 1982, har lærde og ulærde strides om hvordan man bør karakterisere Margit Sandemos forfatterskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Musikk

Øyafes­ti­valen ble i fjor utsatt for massiv kritikk. Nå slår festi­valsjef Henry Leeves tilbake og avviser hele premisset for boikott­kam­panjen.

Essay

Det er 20 år siden Tao Lin skrev det digitale mennesket inn i lit­te­ra­turen, for så å gå en helt annen vei.

Musikk

Woodstock-kulturen er død – nå står Vink-jentene på festi­val­me­nyen