Bøker

Vindu til folkesjela

Utestengt fra de litterære institusjoner, men elsket av leserne. I dag ville Norges store seriedronning, Margit Sandemo, fylt 100 år.

Elise Winterthun
JUBILANT: «En bonde i litteraturens utmark», kalte Margit Sandemo seg selv. Serieforfatteren gikk bort i 2018 – men arven etter henne lever videre. Foto: Siv DolmenJUBILANT: «En bonde i litteraturens utmark», kalte Margit Sandemo seg selv. Serieforfatteren gikk bort i 2018 – men arven etter henne lever videre. Foto: Siv Dolmen

Tanketom husmorporno eller verdifull folkelesning som forener erotikk og fantasy. Helt siden serien «Sagaen om Isfolket» så dagens lys i 1982, har lærde og ulærde strides om hvordan man bør karakterisere Margit Sandemos forfatterskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Utdanning

Haugerud stryke­or­kester har mistet store deler av støtta. Oslos billigste orkester kan bli lagt ned.

Ideer

Gabriel Rockhills refs av Adorno og Hork­heimer bidrar bare til å misten­ke­lig­gjøre kapitalisme­kritikken, mener Arild Linneberg.

Kulturtirsdag

Dersom Finn Graff hadde vokst opp i en digital tid, ville han ha vært en verdens­stjerne. I vår feirer insti­tu­sjo­nene tegnerens vovede satire.