Bøker

Vindu til folkesjela

Utestengt fra de litterære institusjoner, men elsket av leserne. I dag ville Norges store seriedronning, Margit Sandemo, fylt 100 år.

Elise Winterthun
JUBILANT: «En bonde i litteraturens utmark», kalte Margit Sandemo seg selv. Serieforfatteren gikk bort i 2018 – men arven etter henne lever videre. Foto: Siv DolmenJUBILANT: «En bonde i litteraturens utmark», kalte Margit Sandemo seg selv. Serieforfatteren gikk bort i 2018 – men arven etter henne lever videre. Foto: Siv Dolmen

Tanketom husmorporno eller verdifull folkelesning som forener erotikk og fantasy. Helt siden serien «Sagaen om Isfolket» så dagens lys i 1982, har lærde og ulærde strides om hvordan man bør karakterisere Margit Sandemos forfatterskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Bøker

Kjennere av feltet mener distri­bu­sjonen av lettleste barnebøker er presset. Skole­bi­blio­tekar ber kommunene ta ansvar.

Arkitektur

Moder­nismen gikk hånd i hånd med industrien, mener arkitekt Ole Lysne. – Nå har det løpt løpsk.

Kunst

Kari Saanum ante ikke hva hun skulle gjøre med mannens verk da han døde. Ansvaret for landets kunst­ne­rarv er pulve­ri­sert, konklu­derer fersk rapport.