Bøker

Vindu til folkesjela

Utestengt fra de litterære institusjoner, men elsket av leserne. I dag ville Norges store seriedronning, Margit Sandemo, fylt 100 år.

Elise Winterthun
JUBILANT: «En bonde i litteraturens utmark», kalte Margit Sandemo seg selv. Serieforfatteren gikk bort i 2018 – men arven etter henne lever videre. Foto: Siv DolmenJUBILANT: «En bonde i litteraturens utmark», kalte Margit Sandemo seg selv. Serieforfatteren gikk bort i 2018 – men arven etter henne lever videre. Foto: Siv Dolmen

Tanketom husmorporno eller verdifull folkelesning som forener erotikk og fantasy. Helt siden serien «Sagaen om Isfolket» så dagens lys i 1982, har lærde og ulærde strides om hvordan man bør karakterisere Margit Sandemos forfatterskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Ytringsfrihet

Styret i Fritt Ord slår tilbake mot kritikken. Stiftelsen skal være som den har vært, slår de fast.

Medier

Nyhets­by­rået NTB lemper på krava overfor skribenter som deler skjerm­dum­per – men vil ikke gå med på at de har gjort feil.

På tampen

Lærerne motsetter seg skjermfri skole ved å vise til «metode­fri­he­ten». Men er det noen som benytter seg av den?