Bøker

Vindu til folkesjela

Utestengt fra de litterære institusjoner, men elsket av leserne. I dag ville Norges store seriedronning, Margit Sandemo, fylt 100 år.

Elise Winterthun
JUBILANT: «En bonde i litteraturens utmark», kalte Margit Sandemo seg selv. Serieforfatteren gikk bort i 2018 – men arven etter henne lever videre. Foto: Siv DolmenJUBILANT: «En bonde i litteraturens utmark», kalte Margit Sandemo seg selv. Serieforfatteren gikk bort i 2018 – men arven etter henne lever videre. Foto: Siv Dolmen

Tanketom husmorporno eller verdifull folkelesning som forener erotikk og fantasy. Helt siden serien «Sagaen om Isfolket» så dagens lys i 1982, har lærde og ulærde strides om hvordan man bør karakterisere Margit Sandemos forfatterskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Reportasje

Kunstner Geir Backe Altern jobber for å lage et verdig værested for rusav­hen­gige i Oslo. Men finnes det nok hjerterom til å huse byens utstøtte?

Oppslagsverk

Hvem er det som skriver artiklene på Wikipedia? Det er mye dugnad, men også litt defi­ni­sjons­makt, ifølge wikipe­dianer Morten Olsen Haugen.

Kulturuka

«Mamma Mia!» er en estetisk oppskrift.