Et ettermæle om fråtsing, dekadanse og moralsk forfall satte lenge det bysantinske riket i antikkens skygge – fram til tampen av 1800-tallet.

Fra Bysants til bysantinisme

Kringla heimsinsDet bysantinske riketChristine Amadou (Professor ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk)22. apr.

Femme fatale: I 1884 hadde stykket «Theodora» premiere i Paris, med Sarah Bernhard i rollen som dronning Theodora. Det luksuriøse og korrupte Bysants på 500-tallet, da Theodora levde, var en periode preget av opprør, pest og truende forfall. Det var noe for pariserne på slutten av 1800-tallet å speile seg i, skriver Christine Amadou. Foto: Nadar

Dersom du gikk til oppslagsordet «Bysants» i Norsk konversasjonsleksikon i 1932, fant du følgende beskrivelse: «Bysants, bysantinisme: kirkelig slagord, brukes dels om et system hvor staten er kirkens herre, som øverste administrator og som fortolker av dogmatiske spørsmål, dels om bysantinsk vesen, svelgjing i luksus og trang til fyrstesmiger og kryperi. Med det moralske forfall som derav følger».