Kringla heimsinsDet bysantinske riket

Fra Bysants til bysantinisme

Et ettermæle om fråtsing, dekadanse og moralsk forfall satte lenge det bysantinske riket i antikkens skygge – fram til tampen av 1800-tallet.

Christine Amadou (Professor ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk)
Femme fatale: I 1884 hadde stykket «Theodora» premiere i Paris, med Sarah Bernhard i rollen som dronning Theodora. Det luksuriøse og korrupte Bysants på 500-tallet, da Theodora levde, var en periode preget av opprør, pest og truende forfall. Det var noe for pariserne på slutten av 1800-tallet å speile seg i, skriver Christine Amadou. Foto: NadarFemme fatale: I 1884 hadde stykket «Theodora» premiere i Paris, med Sarah Bernhard i rollen som dronning Theodora. Det luksuriøse og korrupte Bysants på 500-tallet, da Theodora levde, var en periode preget av opprør, pest og truende forfall. Det var noe for pariserne på slutten av 1800-tallet å speile seg i, skriver Christine Amadou. Foto: Nadar

Dersom du gikk til oppslagsordet «Bysants» i Norsk konversasjonsleksikon i 1932, fant du følgende beskrivelse: «Bysants, bysantinisme: kirkelig slagord, brukes dels om et system hvor staten er kirkens herre, som øverste administrator og som fortolker av dogmatiske spørsmål, dels om bysantinsk vesen, svelgjing i luksus og trang til fyrstesmiger og kryperi. Med det moralske forfall som derav følger».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kringla heimsins

Ulvhild Anastasia Namtvedt Fauskanger

Khazarene ved Volga tok et unikt valg da de skiftet religion.

Ulvhild Anastasia Namtvedt Fauskanger

Khazarene var ikke de eneste ikke-semittene som omvendte seg til jødedommen.

Tore Linné Eriksen

Etter opprøret mot East India Company i 1857 tok Storbri­tannia kontroll over India. Tjue år senere blei dronning Victoria utropt til keiserinne.