Forsvarer dialog med Russland

Nato-sjef Jens Stoltenberg angrer ikke på at Vesten etter den kalde krigen gikk i dialog med Russland.

NTB

FORSØK PÅ TØVÆR: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg (i midten), her fra markeringen av Natos 75-årsjubileum tidligere i april, mener det var riktig å forsøke å få et bedre forhold til Russland etter den kalde krigen. Foto: Virginia Mayo, AP/NTB

– Jeg mener den dag i dag at det var det riktige å forsøke. Det var et historisk vindu som var riktig å prøve å utnytte for å få et bedre forhold til Russland, sier Stoltenberg i et intervju med den danske avisa Politiken.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kringla heimsinsDet bysantinske riket

Fra Bysants til bysantinisme

Et ettermæle om fråtsing, dekadanse og moralsk forfall satte lenge det bysantinske riket i antikkens skygge – fram til tampen av 1800-tallet.

Christine Amadou (Professor ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk)

Femme fatale: I 1884 hadde stykket «Theodora» premiere i Paris, med Sarah Bernhard i rollen som dronning Theodora. Det luksuriøse og korrupte Bysants på 500-tallet, da Theodora levde, var en periode preget av opprør, pest og truende forfall. Det var noe for pariserne på slutten av 1800-tallet å speile seg i, skriver Christine Amadou. Foto: Nadar

Dersom du gikk til oppslagsordet «Bysants» i Norsk konversasjonsleksikon i 1932, fant du følgende beskrivelse: «Bysants, bysantinisme: kirkelig slagord, brukes dels om et system hvor staten er kirkens herre, som øverste administrator og som fortolker av dogmatiske spørsmål, dels om bysantinsk vesen, svelgjing i luksus og trang til fyrstesmiger og kryperi. Med det moralske forfall som derav følger».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kringla heimsinsKulturarv

Bysants i samtiden

Hvordan forvalte en arv av Bysants størrelse?

Christine Amadou

Alfons Muchas «Bysantinske hoder» fra 1897.

Som forskningsdisiplin har bysantinistikken en spesiell posisjon. Den bysantinske historien hører ikke hjemme i ett land som kan sies å være Bysants rettmessige arving. Den har ikke hatt en naturlig plass i den vestlige historieskrivingen siden den tilhører både antikken, middelalderen og renessansen, Middelhavet, Europa og Asia. Den har heller ikke vært gjennom de samme perspektivendringene som man finner i deler av antikk- og middelalderforskningen (ikke minst når det gjelder kjønn).

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn