Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Nato-sjef Jens Stoltenberg angrer ikke på at Vesten etter den kalde krigen gikk i dialog med Russland.

Forsvarer dialog med Russland

RusslandNTB22. april

FORSØK PÅ TØVÆR: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg (i midten), her fra markeringen av Natos 75-årsjubileum tidligere i april, mener det var riktig å forsøke å få et bedre forhold til Russland etter den kalde krigen. Foto: Virginia Mayo, AP/NTB

– Jeg mener den dag i dag at det var det riktige å forsøke. Det var et historisk vindu som var riktig å prøve å utnytte for å få et bedre forhold til Russland, sier Stoltenberg i et intervju med den danske avisa Politiken.

Et ettermæle om fråtsing, dekadanse og moralsk forfall satte lenge det bysantinske riket i antikkens skygge – fram til tampen av 1800-tallet.

Fra Bysants til bysantinisme

Kringla heimsinsDet bysantinske riketChristine Amadou (Professor ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk)22. april

Femme fatale: I 1884 hadde stykket «Theodora» premiere i Paris, med Sarah Bernhard i rollen som dronning Theodora. Det luksuriøse og korrupte Bysants på 500-tallet, da Theodora levde, var en periode preget av opprør, pest og truende forfall. Det var noe for pariserne på slutten av 1800-tallet å speile seg i, skriver Christine Amadou. Foto: Nadar

Dersom du gikk til oppslagsordet «Bysants» i Norsk konversasjonsleksikon i 1932, fant du følgende beskrivelse: «Bysants, bysantinisme: kirkelig slagord, brukes dels om et system hvor staten er kirkens herre, som øverste administrator og som fortolker av dogmatiske spørsmål, dels om bysantinsk vesen, svelgjing i luksus og trang til fyrstesmiger og kryperi. Med det moralske forfall som derav følger».

Hvordan forvalte en arv av Bysants størrelse?

Bysants i samtiden

Kringla heimsinsKulturarvChristine Amadou22. april

Alfons Muchas «Bysantinske hoder» fra 1897.

Som forskningsdisiplin har bysantinistikken en spesiell posisjon. Den bysantinske historien hører ikke hjemme i ett land som kan sies å være Bysants rettmessige arving. Den har ikke hatt en naturlig plass i den vestlige historieskrivingen siden den tilhører både antikken, middelalderen og renessansen, Middelhavet, Europa og Asia. Den har heller ikke vært gjennom de samme perspektivendringene som man finner i deler av antikk- og middelalderforskningen (ikke minst når det gjelder kjønn).