Er det mulig å trekke en tydelig grense mellom skjønnlitteratur og sakprosa? I vinter publiserte Geir Gulliksen et foredrag han holdt i forbindelse med at Toril Moi nylig fylte 70 år: «Hva er et kjærlig blikk? Et forsvar for skjønnlitteraturens egenart» (Morgenbladet 9. februar). Han fikk svar fra Moi, og debatten som pågår er en av de mest interessante om litteratur i nyere tid. Moi mener det er fåfengt å trekke en skarp grense, mens Gulliksen forsvarer en strengere grensedragning. Debatten har relevans for å forstå hva som står på spill i diskusjonen mellom de norske forfatterforeningene. For å si det enkelt: Hvis skillet ikke lar seg opprettholde med tydelighet, har de desto større grunn til å samarbeide.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
