Kommentar
Det perfekte publikum
Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger.
Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.