Han var en komplisert mann med mye mørke i seg, Cornelis Vreeswijk. Og en mann med en enorm omsorg for samfunnets utstøtte.
Du vet att … dom har inget ansikte. Jag tänker ge knarkarna ett ansikte, sier Cornelis Vreeswijk.
Allerede abonnent? Logg inn
Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.
Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.
Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.