– Navs mulighet til å hente inn privat informasjon har blitt utvidet over tid med stadig nye hjemler. Det har gått under radaren for de fleste, sier Ingunn Ikdahl, professor i Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.
Sammen med kollega Christoffer Conrad Eriksen publiserte hun i fjor en omfattende forskningsartikkel om kontrollsystemene i Nav. Hun håper nye saker om Navs bruk av personopplysninger vil bidra til debatt om rettssikkerheten til Nav-brukere.
Bot og snoking
Klassekampen skrev tirsdag at Nav-ansatte hadde gjort 295 oppslag i personopplysningene til Elisabeth Thoresen – etter at uføresaken hennes var ferdigbehandlet. Thoresen er leder i AAP-aksjonen, en forening som jobber for bedre vilkår for mottakere av sosialhjelp og uføretrygd, og hun er stadig ute i offentligheten med kritikk av trygdesystemet og Nav.
Nav avviser feil i Thoresens sak. Etaten påpeker imidlertid at alle som mottar ytelser fra Nav har en aktiv sak, og at det kan medføre oppslag i brukernes opplysninger.
I perioden 2018–2023 har samtidig elleve ansatte i etaten fått avskjed etter at de har gjort uberettigede oppslag i sensitive personopplysninger.
Datatilsynet har også avdekket flere alvorlige feil i Navs behandling av sensitive personopplysninger av brukere. 28. november i fjor kunngjorde tilsynet at de hadde avdekket store mangler og avvik, og varslet en rekordstor bot på 20 millioner kroner.
I forbindelse med Datatilsynets vedtak, uttalte direktør Line Coll:
«Datatilsynet ser svært alvorlig på denne saken. Nav står i en særstilling sett fra et personvernperspektiv, og oppgavene som Nav er pålagt medfører behandling av personopplysninger i et stort omfang. Det inkluderer svært sensitive opplysninger. Vi varsler et høyt overtredelsesgebyr fordi undersøkelsene våre viser grov svikt i håndteringen av slike opplysninger over lengre tid.»
Onsdag meldte Klassekampen at Nav har klaget inn boten til Personvernnemnda.
Mer omfattende enn PST
Ikdahl mener det nå er viktig å diskutere omfang og kontroll av grensene for hvilke opplysninger Nav kan hente inn om brukerne.
– Nav har mulighet til å hente inn og sammenstille informasjon om den enkelte som går ut over det for eksempel politiet eller PST har. Det har skjedd uten den typen debatt om rettssikkerhet vi har når vi utvider myndighetene til politi eller sikkerhetstjeneste, sier Ikdahl.
Etter Folketrygdlovens kapittel 21 kan Nav blant annet:
- Pålegge skolen til dine barn å informere om de har reist utenlands.
- Pålegge Posten å utlevere hvilke adresser du benytter. Pålegge sykehus å holde Nav oppdatert om du blir innskrevet eller utskrevet.
- Ved mistanke om misbruk, kreve at helsepersonell gir fullt innsyn i din pasientjournal.
- Hvis Nav mener du har svindlet til deg ytelser, kan Nav be banken, forsikringsselskapet og pensjonskassa di å flagge utbetalinger til deg, uten at du blir informert.
- Nav kan kreve opplysninger utlevert om andre enn de som mottar selve stønaden – eks. ektefeller, barn og lignende.
- Navs rettigheter etter Folketrygdloven trumfer taushetsplikt.
– Må være kontroll
I nyere tid har Navs mulighet til å hente inn sensitiv informasjon om brukerne blitt utvidet med nye hjemler både i 2009 og 2013.
Utvidelsene har skjedd med brei politisk støtte. De har i stor grad vært begrunnet med mål om å bekjempe trygdesvindel.
– Trygdesvindel er jo alvorlig. Helliger målet middelet?
– Det samme kan man argumentere om politiet og PSTs samfunnsoppdrag med å bekjempe kriminalitet. Det er viktig å hindre kriminalitet, men det må skje innenfor rammer som sikrer rettssikkerheten. Det må være tilstrekkelig klare regler og kontrollmekanismer på hva som kan hentes inn, når det kan hentes inn og rammer for hva som er tilstrekkelig mistanke, sier Ikdahl.
Mens politi og PST må ha tillatelse fra rettsvesenet for å innhente sensitive personopplysninger, er ikke Nav underlagt de samme begrensningene.
– Den typen rettssikkerhetsgarantier har man ikke når det er Nav som henter inn opplysninger, sier Ikdahl.
Vide hjemler
Camilla Nervik, sjef i seksjon for offentlige tjenester i Datatilsynet, mener Nav uten tvil har vide hjemler til å innhente opplysninger. Hun vil ikke uttale seg om lovteksten i Folketrygdloven.
– Som personvernmyndighet kan vi selvsagt mene at hjemlene er vide, men vi må også legge til grunn at det er gjort en avveining når fullmaktene ble gitt i lovs form, sier hun.