Essay

Nei til alt

Jean-Jacques Rousseau gikk samtiden midt imot - og forandret verden.

SALONGLIV: Som provinsiell autodidakt fant Rousseau seg aldri til rette i den parisiske kultureliten og dens salonger. Her ser vi Jean-Francois de Troys maleri «The reading from Molière» (1728). Foto: Wikimedia CommonsSALONGLIV: Som provinsiell autodidakt fant Rousseau seg aldri til rette i den parisiske kultureliten og dens salonger. Her ser vi Jean-Francois de Troys maleri «The reading from Molière» (1728). Foto: Wikimedia Commons

Ikke bare kunstnere og skjønnlitterære forfattere, men også tenkere skaper ut fra sine sår. Et godt eksempel på dette er den sveitsiske komponisten, musikkteoretikeren, romanforfatteren og tvetydige opplysningsfilosofen Jean-Jacques Rousseau (1712–1778), som i sine «Bekjennelser» etterlot en fyldig katalog over egne feil og mangler. Det var ikke bare hans høye kunnskapsnivå og originale innsikter, men mistilpasningen til egen samtid, som gjorde det nødvendig for Rousseau å tenke seg fri fra den – og slik skape fremtiden.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Intervju

Omsider har Kjartan Fløgstad skrive om seg og sitt. Det har blitt eit kollektivt portrett av indu­stri­sam­funnet han vaks opp i.

Vår egen navle

Tale til Bokma­ga­sinet i anledning 20-årsdagen.

Nordisk råd

Bokmässan i Göteborg var prega av to valdsame hendingar.