Essay

Nei til alt

Jean-Jacques Rousseau gikk samtiden midt imot - og forandret verden.

SALONGLIV: Som provinsiell autodidakt fant Rousseau seg aldri til rette i den parisiske kultureliten og dens salonger. Her ser vi Jean-Francois de Troys maleri «The reading from Molière» (1728). Foto: Wikimedia CommonsSALONGLIV: Som provinsiell autodidakt fant Rousseau seg aldri til rette i den parisiske kultureliten og dens salonger. Her ser vi Jean-Francois de Troys maleri «The reading from Molière» (1728). Foto: Wikimedia Commons

Ikke bare kunstnere og skjønnlitterære forfattere, men også tenkere skaper ut fra sine sår. Et godt eksempel på dette er den sveitsiske komponisten, musikkteoretikeren, romanforfatteren og tvetydige opplysningsfilosofen Jean-Jacques Rousseau (1712–1778), som i sine «Bekjennelser» etterlot en fyldig katalog over egne feil og mangler. Det var ikke bare hans høye kunnskapsnivå og originale innsikter, men mistilpasningen til egen samtid, som gjorde det nødvendig for Rousseau å tenke seg fri fra den – og slik skape fremtiden.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Blad, blad, blad

Hva rører seg i rørsla?

Intervju

Erlend O. Nødtvedt har brukt ei reinare romanform for å drama­ti­sere klasse­kam­pen i Bergen anno 1920. Ikkje eingong Lilli Bendriss har fått plass.

Nordisk råd

Når tårene brenner bak øyelokkene og hårene reiser seg på armene, da vet du at det er poesi.