Noen ganger er musikk best når den er mest mulig frigjort fra kontekst og bakgrunnsinformasjon. Det høres kanskje litt kontraintuitivt ut for en som på mange måter lever av å sette musikk inn i en kontekst, med bruk og videreformidling av bakgrunnsinformasjon. Men kanskje er det nettopp derfor jeg kan føle ekstra sterkt på den for meg uvanlige erfaringen av å oppleve musikk, løsrevet fra alt utenommusikalsk.
I 1999 spilte strupesanger Oidupaa Vladimir Oiun inn et tidløst mesterverk i en fengselscelle i republikken Tuva. Resten er en uklar historie.
Kosmisk klang i celleveggen
